Isbor - isstav

Et isbor er en rask og sikker metode for å finne istykkelsen. Med trening kan en under boringen kjenne om isen er hard eller løs. En borer raskt gjennom dårlig is, mens det går saktere i hard og bedre bærende is. Det er viktig å ikke slippe boret hardt ned på isen. Da blir eggen sløv. Hvis en titter langs veggen i borehullet kan man fra fargen se om det er mørk stålis eller lysere og ofte svakere sørpeis. Les mer om farger i kapittelet Istyper, og mer om hvordan man måler istykkelsen i kapittelet Istykkelse.

Ulempen med et isbor er at det er tungt å bære med seg. Er isen mindre enn 20 cm kan man måle istykkelsen med lettere hjelpemidler som øks eller isskrue. Men dersom man ikke trenger å vite hvor tykk isen er, kun om den bærer deg, så investerer man i en isstav.

En isstav er som en tung og kraftig skistav uten trinse, og med en spiss ståltupp. Skøyteløpere som ferdes på tynn is omtaler isstaven som det tredje øyet. Den gir en rask og pålitelig indikasjon på om isen bærer. Et raskt hogg/stikk uten gjennomslag, og du vet at isen bærer deg. Går den gjennom bør du se etter alternative ruter. Den store fordelen fremfor øks og isbor er at du kan teste isen mer enn 1 m foran deg, altså stå på trygg is mens du tester. Den er også mye raskere slik at du garantert tester isen mye oftere og dermed øker sikkerheten. Isstaven kan også brukes til å stake deg frem på isen om du går på skøyter.

Du har først og fremst bruk for en isstav dersom du skal gå et stykke på isen. Uten en isstav er det lett for at man ikke tester isen ofte nok, og det er vesentlig større sjanse for å gå gjennom. Skal du derimot bare leke deg innenfor et begrenset område kan du klare deg med et isbor, øks eller isskrue. Også med øksen vil du merke stor forskjell på motstanden når du hugger. Godt bærende is er hardest.

Isstaver selges gjennom sportsforretninger og nettbutikker og koster omtrent det samme som en skistav.