Slik utarbeides snøskredvarselet

Publisert:

Lokale skredobservatører som daglig er ute i fjellet er helt nødvendig for NVE når skredvarselet skal utarbeides.

 

Observatør Aadne Olsrud, Indre Troms

Fra 1. desember til 31. mai utarbeides det daglig et snøskredvarsel for 21 varslingsregioner i Norge på varsom.no. Lokale skredobservatører er en viktig del av varslingen, og er med på å gi et mer korrekt og bedre snøskredvarsel.

Hver dag gjennom hele varslingssesongen er skredobservatører ute i fjellet. Snøprofiler blir gravd på ulike høydenivåer, og snøen blir nøye analysert gjennom lupa for å avdekke utbredelse av svake lag. Underveis blir informasjon lagt inn i regObs, et nettsted for registrering av naturfareobservasjoner.

Totalt har NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt 90 utdannete skredobservatører rundt om i hele landet.

Observasjon til varsel

Snøskredvarslerne henter observasjoner fra regObs sammen med værprognoser for å utarbeide snøskredvarselet på varsom.no. Dagen starter med en værbrief fra meteorologen som har utarbeidet et skreddersydd værvarsel for hver region.

Varsleren sammenfatter værdata og observasjon med kunnskap om snøomvandling for å kunne forutsi skredfaren de kommende dagene. Varselet skal beskrive faregrad, skredproblem og utsatt terreng, samt gi et ferdselsråd til brukerne.

Snøskredvarslingen har 29 varslere som sitter spredt rundt om i landet fra Oslo i sør til Kåfjord i Nord-Troms. Både NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt stiller med fagpersoner tilknyttet varslingstjenesten.

Normalt publiseres varselet klokken 16 på varsom.no, men ved stor snøskredfare skal varslet være ute før klokken 14. Snøskredvarsleren kan også oppdatere dagens varsel dersom værprognosene har endret seg siden publiseringsdato. Dette gjøres før klokken 10 den aktuelle dagen.

Vil unngå skredulykker

Leder for snøskredvarslingen hos NVE, Rune Engeset forklarer at varslingen er avhengig av informasjonen fra observatørene.

- I et langstrakt land med store regionale forskjeller må vi ha mer inngående kjennskap om snøforholdene. Dessuten har vi muligheten å innhente informasjon direkte fra observatørene som sitter med lokalkunnskap for den enkelte region, forklarer Engeset.

Han legger til at også frivillige kan legge inn observasjoner på regObs slik at varslingen får mer informasjon om forholdene i vinterfjellet.

Visjonen for snøskredvarslingen er et samfunn med aktivt friluftsliv og god trafikkavvikling uten snøskredulykker. Vi tror at et lærerikt og mye brukt varsel øker aktsomheten og skaper interesse for å lære mer om skredfare, slik at ulykker kan unngås. Hovedmålgruppene er innen friluftsliv og beredskap.

Skredvarslet er ifølge Engeset et viktig hjelpemiddel for å vurdere aktuell skredfare og skredproblem, men varselet er ikke en fasit.

-Snøforhold og terreng varierer svært mye lokalt og alt snødekt terreng er i utgangspunktet skredutsatt. Graden av risiko for snøskred er bestemt av vær- og snøforholdene, terrenget, de påkjenningene som påføres snødekket og eksponeringstiden. Du tilpasser egen risiko i skredutsatt terreng ved å velge når, hvor og hvordan du ferdes, opplyser han.