Snørapport - Snømengder i Norge per 1. februar 2017

Publisert:

Flere har allerede fått det med seg, og for oss begynner det å bli krystallklart: årets vinter er så langt blant de mest snøfattige på Østlandet. I fjellet i vest og i nord er situasjonen langt bedre, og på flere av målestasjonene våre i Nord-Norge er det mer snø enn det det noen gang har vært tidligere.

Tirsdag så det slik ut i på Sognefjellet. Sognefjellet er et av stedene med mye snø på Østlandet, mens det andre steder på Østlandet er rekordlite snø. Foto: Albert/regobs

 

Østlandet:

På store deler av Østlandet sliter vi fremdeles med ingen eller lite snø.

I store deler av Buskerud er vinteren foreløpig en av de mest snøfattige siden 1958. Vintrene i 1996, 1992, 1989, 1973 og 1958 var det også lite snø i for eksempel Hallingdal, men ingen av de vintrene hadde så lite snø som det som er tilfellet i år. I Valdres er situasjonen omtrent like ille, mens det andre steder i Oppland er lite snø, men ikke kritisk lite. I Jotunheimen, Reinheimen og mot Dovrefjell er det mange steder til og med mer snø enn vanlig.  Nord i Hedmark kan de også skryte av mer snø enn vanlig, mens det sør i Hedmark er mindre snø enn normalt.

Og i Oslo jublet vi over de få centimetrene som bedret snøforholdene betraktelig i helgen. Før det har det nesten vært slik at vi har jublet over noen centimeter i gresset og kalt det «skiføre». Likevel, enkelte steder i marka er det skiføre og godt skiføre forholdene tatt i betraktning. I Osloområdet må vi tilbake til 2005 for å finne tilsvarende dårlige snøforhold i marka.

I Telemark er det også mindre snø enn vanlig uavhengig om en er på Hardangervidda eller på Notodden. På målestasjonen vår på Groset ved Møsvatn, som har data tilbake til 1971 er det bare 2006, 1997, 1996, 1992, 1989 og 1982 hvor det har vært mindre snø i månedsskiftet januar/februar enn det er i år.

1000 meter over havet er det i gjennomsnitt 55 cm snø i Hedmark, mellom 30 og 40 cm snø i Telemark og Oppland og skarve ~15 cm i tilsvarende høyde i Buskerud. I lavlandet er det bart.


Sørlandet:

I fjellet i Agder er de bedre stilt enn i fjellområdene lenger nord. I Aust-Agder kan de skryte av 90 cm snø i gjennomsnitt i 1000 meters høyde, og på de toppene som ligger over 1000 meter over havet i Vest-Agder er det i gjennomsnitt 126 cm. Merk at dette er en gjennomsnittsverdi, og i virkeligheten er det mange avblåste topper, mens snøen har samlet seg i leområder og forsenkinger.

Snøstasjonen vår på Breidvatn helt nord i Aust-Agder fikk 20 cm snø i helgen, så nå er det 90 cm snø på stasjonen. Snøgrensen går et sted mellom 250 og 400 moh i Agder.


Vestlandet:

I lavlandet og langs kysten av Vestlandet er det bart, så vestlendingene må til fjells, eller i vertfall inn i landet og trolig over 400 – 500 moh for å finne snø. Snøgrensen går langt høyere enn det den vanligvis gjør i januar. På vår snøstasjon i Anestølen i Sogn (450 moh) er det snø, men det er ikke mye, og siden vi opprettet stasjonen i 2011 er det ikke registret så lite snø som i år.

Noen steder i fjellet er det mer snø enn vanlig, for eksempel på Folgefonna og på Jostedalsbreen, men det store bilde er at snøforholdene i fjellet er omtrent på det jevne. I gjennomsnitt er det rundt 150 cm snø i 1000 meters høyde, men ikke forvent at det ligger 150 cm over alt i denne høyden. Snøen er ujevnt fordelt, og på noen topper er det helt bart, mens det andre steder ligger mer snø.


Trøndelag:

Sør i Sør-Trøndelag, som områdene rundt Røros, er det mer snø enn vanlig. Det er også mer snø enn vanlig i Lierne og i grensetraktene i Nord-Trøndelag. I lavlandet er det mindre snø enn vanlig og snøkartet på senorge.no viser at man stort sett må inn i landet og høyere enn 200-300 meter over havet for å finne snø. I Bymarka er det likevel mulig å gå opptil flere ulike runder på ski.

På vår målestasjon på Maurhaugen ved Oppdal, hvor det tidligere i vinter var rekordmye snø, har mildvær og lite nedbør den siste tiden gjort at både 2000 og 2005 har passert årets snøforhold med klar margin. I 1000 meters høyde ligger det i gjennomsnitt 90 cm snø i Sør-Trøndelag og 140 cm i Nord-Trøndelag.


Nord-Norge:

I fjellet i Nord-Norge er det mange steder mye mer snø enn normalt. Både ved målestasjonen vår i Øverbygd i Troms (data siden 2006) og på Lappsætra øst for Mo i Rana (data siden 2000) har det aldri tidligere vært målt så mye snø (målt i mm vann) som det er nå. Ved vår målestasjon ved Balvatn mellom Junkerdalen og Sulitjelma (data siden 1999) er det bare i 2000 det var mer snø. Dette bildet er beskrivende for mange av fjellområdene i indre deler av Nordland og Troms. I mer ytre og lavereliggende områder er det lite snø og stedvis bart, særlig sør i Nordland.

Mange steder i Finnmark, som rundt Alta og Lakselv, er det mer snø enn vanlig. På Finnmarksvidda og øst i Finnmark er det stort sett som normalt med snø.

I gjennomsnitt er det rundt 100 cm snø i 500 meters høyde i Nordland og Troms, og om en skulle finne seg topper over 1000 moh er det i gjennomsnitt 200 cm snø i denne høyden i Nordland og 120 cm i denne høyden i Troms. I Finnmark er det få topper på 1000 moh, men i 500 meters høyde er det i gjennomsnitt 70 cm snø.


Før du legger ut på tur - gjør det til en vane å sjekke snøskredvarslene og isvarslene på varsom.no! Og trenger du å lære mer  - sjekk snøskred- eller isskolen på samme nettside.

God tur!


Snørapporten er en beskrivelse av snøforholdene i landet basert på snøkartene du finner på www.senorge.no og NVEs og METs sitt nettverk av målestasjoner. Snørapporten kommer ut med ujevne mellomrom.

Snøvurderingen er basert på snøkartet samt en snøhydrologisk vurdering av forholdene.

Snømengden er gitt i forhold til normal snømengde for aktuell dag i året basert på statistikk for perioden 1971-2010.

Les mer om NVEs arbeid om snø her.

Se oppdatert snøkart
Se også våre sider om bre og is
Vannmagasinstatistikk
Samarbeidspartnere

RSS