Skredaktivitet
• 22. apr. I løpet av dagen • Litt om den siste uka: Fra onsdag 14. april til tirsdag, har det vært ulike skredsykluser med ulike skredproblem. Mange, både løssnø- og flakskred, vitner om dette. Infralydanlegget meldte om flest skred under uværet onsdag/torsdag/fredag, men også mandag og tirsdag ettermiddag. En svakhet ved anlegget, er at det har vanskelig for å fange opp mindre, saktegående våte skred, noe som sannsynligvis gikk i solsider i helgen. Spor og avsetninger etter våte løssnøskred er mest fremtredene under ca 600 moh, men enkelte har startet og stoppet også høyere. Flest str. 1 og 2 løssnøskred. Bruddkanter etter flakskred er stort sett kun synlig i høyden 800 - ca. 1000 moh, og spesielt i konkave formasjoner under klippeparti. Her finnes det også glidesprekker enkelte steder. Bruddkanter er synlig i nesten alle himmelretninger, fra øst til sør til vest (ikke like god oversikt i N her). Disse har resultert i str. 2 og 3 skred, kanskje også enkelte str. 4 forrige uke.
Vær
• Sola kommer og går mellom svake bygeskyer. Når sola er fremme, varmer den godt.
Snødekke
• Skare • Overflaten er gjenfryst som et lokk (5-10cm) over våtere snø. I sørsider tines nok skaren av sola.
Skaren er for det mest bærende helt fra lavlandet. Over 500 moh er der tørr snø i overflaten over den harde skaren. Sporadisk er der avsatt nok snø til å utgjøre et tynt flak.
Tester
• • Vanskelig å gjennomføre test på fuktig og dypt snødekke.
Snøprofil
• Vanskelig å gjennomføre relevant test på fuktig og dypt snødekke. • Vedvarende svakt lag: under flak • 9 temperaturpunkter observert
Skredproblem
• Våte løssnøskred • Ubunden snø • Naturlig utløst • 1 - Små • Noen bratte heng SØ, S, SV • Nysnø varmes av sola. Følger der det er nysnøansamling og sola.
• Våte flakskred • Kantkornet snø ved bakken • Over en meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært vanskelig å løse ut • 3 - Store • Noen bratte heng Ø, SØ, S, SV, V mellom ukjent moh og 700 moh • VVSL av kantkorn finnes fortsatt. Jeg tenker dette skredproblemet i stor grad styres av sol og varme på grunn av dybden og snøens bærende egenskaper. Ved hard og fryst overflate er skred mindre sannsynlig, selv om forsinkelser av naturlig skredaktivitet etter varmepåvirkning kan forekomme. Påvirkning fra skiløper tenker jeg er mest aktuelt når man er tett på naturlige skred. Etterhvert som snøen blir våtere, vil bruddforplantningsevnen trolig avgrenses og dermed også størrelsen. Str. 4 kan nok ikke utelukkes, men ut fra skredaktiviten her i Lavangsdalen virker str. 3 mest sannsynlig. Ved litt-og-litt temperaturøkning vil skred være vanskelig å spå, selv om det kan forekomme, spesielt i lune formasjoner som får mye sol. Ved en mer markant varmeøkning, tenker jeg at det nå er heng > ca. 900-1000 moh som står for tur ved neste skredsyklus i sør-øst-vest, mens i nordsider kan lag i lavere høyder fortsatt ligge på lur.
• Våte flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Lett å løse ut • 1 - Små • Noen bratte heng Ø, SØ, S, SV over 600 moh • Siden skredproblemet med nysnø ligger i solsider, er jeg litt usikker på om det vil være tørre eller våte flak.
Skredfarevurdering
• Se diskusjon av skredproblem under skredproblem. Om man ser bort ifra VVSL, så FG1-FG2 gjennom dagen idag, hovedsakelig styrt av sol og hvor mye tørr snø ho kan varme opp. Str. 3 på skredproblem med kantkornlag gir uansett en FG2, selv om jeg tenker dette er lite sannsynlig idag. • Se diskusjon under skredproblem. • 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • Ok beskrivelse av usikkerhet rundt VVSL. Savner kanskje noen ord om sola og solsider.
Notater
• Notater om skredløp sør i Lavangsdalen: Storskreda har kun enkelte små løssnøskred øverst i skredløpet. Videre sørover, er vestsiden av Blåtinden herjet av mange løssnøskred (str. 1 til ca. 2,5 ). Noen har nådd ned i skoggrensa. Kunne ikke se flakskred i denne fjellsiden.
