Fullstendig observasjon

En fullstendig observasjon i regobs er ganske omfattende, men vi er uansett glade for all informasjon vi får inn. Så fyll ut de feltene du vet noe om, og har tid til å fylle ut og send inn.

Vi håper at du klarer å formidle det du vet om snødekket i de andre feltene i regobs, men om du har mer på hjertet, eller du ganske enkelt ikke er sikker på hvor det du vil skrive passer inn så kan du bruke fritekstfeltet.

På web har du også muligheten til å legge inn lenker i dette feltet.

Først kan du fylle ut feltene faretegn, snødekke, vær og skredaktivitet som står beskrevet under «Mine første observasjoner» Deretter fortsetter du med feltene som står beskrevet på denne sida. Dette er felt som krever litt mer vurderinger, og er noe mer tidkrevende å fylle ut.

Snøprofil

Vi har ingen egen funksjon for å tegne snøprofil i regobs. Det du kan gjøre er å enten tegne snøprofilen for hånd og ta et bilde av den og laste opp det bildet til regobs. Da kan du bruke skjema fra feltboka

Her finner du også de forskjellige symbolene og begrepene som blir bruk i en snøprofil.

For å lære deg å gjenkjenne de forskjellige snøkornene kan du se på denne nettsiden.

Det finnes også nettsider som lar deg tegne snøprofil digitalt, slik at du etterpå kan eksportere til ei bildefil og laste opp på regobs.

Stabilitetstest.

Dette feltet finnes ikke i appen ennå, kun på web. Her legger du inn resultat av stabilitetstester du har gjort. De testene som kan legges inn i feltet er Utvidet kompresjonstest (ECT) og Kompresjonstest (CT).

Forklaring på de forskjellige valgene under stabilitetstest i regobs finner du i felthåndboka på s 14-16.

Skredproblem

Dette er det mest omfattende feltet i regobs. Her skal du fortelle om det finnes svake lag i snødekket og egenskapene til dette. Spørsmålene som blir stilt i dette feltet er laget med utgangspunkt i arbeidsprosessen i Systematisk snødekke undersøkelse (SSU). (PDF)

Kort oppsummert er de viktigeste spørsmålene om egenskapene disse:

  • Type svakt lag. 
  • Hvor dypt ligger laget (ligger laget dypt skal det mye til for å påvirke det og det blir mindre sannsynlig at laget skal føre til snøskred).
  • Ugunstige egenskaper på det svake laget.
    • Det svake laget bryter lett og glatt – Det vil si at bruddflaten skal være helt glatt uten ujevnheter.
    • Laget der bryddet skjer er tynt < 3 cm  - Tynne svake lag kan gi større bruddforplantning enn tykke svake lag.
    • Det overliggende laget er mykt – viss snødekket over svakt lag er mykt kan det være lett å påvirke det svake laget.
    • Stor gjenkjennbar krystall i det svake laget. – Er krystallene over 1,25 mm regner vi de som store. I praksis betyr dette at det skal vere lett å se og kjenne igjen krystallene uten bruk av lupe viss du har normalt godt syn.

Angi muligheter for skred og skredstørrelse etter beste evne og si deretter noe om utbredelsen av skredproblemet. Angi dette så godt du klarer, og skriv evt. En kommentar som beskriver usikkerheten i dette.

Du kan legge til flere skredproblem. Begynn med det problemet / svake laget som du mener er det viktigeste, og deretter legger du til nye skredproblem for hvert svakt lag som kan gi snøskred.
Det er fint om du i kombinasjon med dette feltet om skredproblem også sender inn observasjoner som begrunner valgt skredproblem. For eksempel vil en værobservasjon som viser mye regn henge sammen med skredproblem om mye vann i snøen. Faretegn med drønn i snøen kan tyde på at det finst svake lag av kantkorn eller rim i snødekket og en snøprofil vil ofte forklare mye. Og som alltid: send bilder av du har sett.

Skredfarevurdering

Dette er oppsummeringa og konklusjonen din basert på observasjonene dine.

  • Vurdering av skredfaren ut fra det du har sett og opplevd på dagens tur og annen informasjon du har. Vurderingen bør være begrunnet ut fra observasjoner du har gjort.
  • Utviklingen: baserer du på dagens faregrad og varslet vær (for eksempel: Store meldte snømengder vil gi økning av skredfaren) Hvis du ikke har oversikt over vær og utvikling de neste dagene kan du la feltet stå tomt.
  • Faregrad: Her angir du faregrad i forhold til faregradsskalaen.
  • Vurdering av varslet faregrad: Her kan du komme med tilbakemelding på om snøskredvarslet stemte for det området du har vært i.
  • Kommentar: Her kan du skrive om dine lokale vurderinger i forhold til dagens snøskredvarsel. For eksempel: «Det har kommet mindre snø enn det som står under vær i varselet, snøskredfaren er derfor lavere enn varslet»

Snødekke.

De aller viktigeste feltene her er nysnø siste 24 timer og snøfokk.

  • Totalsnødybde: gi et anslag over hva snødybden er i terrenget.
  • Nysnø siste 24 t: Det beste stedet å måle nysnø mengde på er i tregrensa. Her er vi ofte høyt nok til at nedbøren kommer som snø og ikke regn, og snøen får gjerne ligge i ro for vind slik at det går an å måle nysnømengden. Om du ikke klarer å si noe om nysnø siste 24 timer så kan du skrive i kommentarfeltet hva det er du har målt. For eksempel: «Det var kommet 30 cm snø i skisporene som jeg laga for to dager siden».
  • Nysnøgrense: Hvor langt ned snødde det?
  • Snøgrense: Hvor langt ned mot havet ligger det sammenhengende snø?
  • Grense lagdelt snø: Ofte vil høye temperaturer og smelting gi oss et homogent snødekke i lavlandet men vi i fjellet kan finne lagdelt snø.
  • Snøfokk: Lett snøfokk betyr at snøen fyker langs bakken, ved sterk snøfokk blir det flytta mye snø og sikten blir redusert.
  • Snødekkehardhet: Det vi primært ønsker å vite noe om er om snødekket har løs snø som er tilgjengelig for vindtransport og som da kan gi et fokksnøproblem når det kommer vind.
  • Overflatefuktighet: Er det tørr eller våt snø i overflata?