Mine første observasjoner

Både app og web har muligheter for å legge inn observasjoner om alle naturfarer som NVE følger med på (Vann, is, jord og snø).

Her på snøskredskolen konsentrerer vi oss om snø.

App eller web?

Innholdet i registreringene er omtrent like på app og web, men på web blir du møtt av en oppstartside som ber deg om å taste inn tidspunkt for observasjonen, samt å velge posisjonen for observasjonen ved å klikke på kartet.

Du har også mulighet til å velge om dette er noe du har sett selv eller noe du har hørt eller lest. Hvis du ikke er helt sikker på hvor nøyaktig posisjonen din er så kan du også velge usikkerhet.

Appen vil hente informasjon om tid og sted fra telefonen. Du har likevel mulighet til å forandre på dette, om du for eksempel sitter inne på hytta etter skitur om kvelden og vil sende inn et bilde av et skred du tok midt på dagen. Da trykker du på «observasjonstidspunkt» og setter rett tidspunkt for observasjonen.

De forskjellige feltene

Husk at du trenger ikke fylle ut alle felt for å sende inn observasjoner. Fyll ut det du vet noe om eller mener er viktig å formidle til andre og snøskredvarslinga.

Ta gjerne bilde.

I hvert felt kan du trykke på «hjelp» i app og «? » på web. Da kommer du til hjelpeteksten for feltet du arbeider med.

De feltene som er enklest å begynne med er: Faretegn, skredaktivitet, vær og snødekke. Dette er felt der du skal formidle det du ser ute i fjellet uten at du skal gjøre noen egne vurderinger av snødekket.

Vi håper at du klarer å formidle det du vet om snødekket i de andre feltene i regobs, men om du har mer på hjertet, eller du ganske enkelt ikke er sikker på hvor det du vil skrive passer inn så kan du bruke fritekstfeltet.

På web har du også muligheten til å legge inn lenker i dette feltet.

Faretegn

Dette feltet bruker du om du for eksempel hører drønn i snøen, ser et ferskt skred, hører drønn i snøen, snøen sprekker opp rundt deg og liknende.

To av valgene under faretegn er litt spesielle for regobs, de er:

  • Rimkrystaller». At det ligger rimkrystaller på snøoverflata betyr ikke noe for dagens skitur, men viss de får snø ned, eller bli dekket av innblåst snø vil de utgjøre et svakt lag. Det er derfor viktig for snøskredvarslingen å få inn observasjoner av rimkrystaller på snøoverflata slik at vi kan være i forkant av dette.

  • «ingen faretegn». Hvis du har vært en tur i fjellet og ikke opplevd noen faretegn er det også veldig nyttig informasjon for snøskredvarslingen å få. Fravær av faretegn kan for eksempel være indikasjon på at faregraden er moderat eller liten.
Faretegn i regObs-app.

Skredaktivitet:

Dette feltet bruker du får å fortelle om hvor mange skred som har gått i det området du er i løpet av døgnet. Det vil si at det er lurt å vente med å sende inn denne informasjonen til du har fått litt oversikt, for eksempel når du sitter og har pause på toppen. Hvis du ikke har oversikt over alt som regobs spør etter så svar på det du vet. Tidspunkt og hvor mange skred sammen med et bilde er god informasjon å dele.

Men fyll gjerne ut så mange felt du klarer.

  • Antatt tidsrom: velg det tidspunktet du mener skredene har gått. Hvis du er usikker skriver du det i kommentarfeltet.
  • Hvor mange skred er det snakk om: her velger du det antallet som stemmer best med det du har sett. Det er også fint om du i kommentarfeltet skriver hvor stort område du har oversikt over. For eksempel: «har kun hatt sett i Djupdalen».
  • Skredtype: her velger du hva slags skred du har sett.
  • Skredutløser: her velger du om skredene har blitt naturlig utløst (dvs. uten påvirkning av mennesker), om de har blitt utløst av liten tilleggsbelastning (for eksempel en enkelt skiløpet) eller om de har blitt utøst av stor tilleggsbelastning (flere skiløpere på et sted, snøskuter, beltevogn).
  • Størrelse: her velger du hvor store skredene du har sett er ut ifra denne inndelingen.
  • Skredutbredelse: her kan du velge i hvor stor del av terrenget det har gått skred.
  • Eksposisjon: her velger du hvilken himmelretning fjellsidene som skredene har gått i vender.
  • Utsatt høyde: her velger du i hvilken høyde skredene har løsnet. For eksempel vil ofte snøskred som blir utløst av regnvær ha løsneområde som samsvarer med hvor høyt til fjells regnværet nådde.
Registrer skredaktivitet i regObs-app.

Vær:

Nedbør, temperatur og vind er vesentlige faktorer når en skal vurdere skredfaren. Norge har et begrensa antall værstasjoner i høyfjellet, men vi har veldig mange turgåere som kan være med å dele ferske værobservasjoner.

Værobservasjoner er ferskvare. Derfor er det flott om du sender inn observasjonen med det samme du har tastet den inn.

  • Nedbørstype: Nedbør er vel noe de fleste nordmenn har et forhold til. Her velger du hva slags nedbør som er der du er, eventuelt «ingen nedbør».
  • Lufttemperatur: hvis du har et termometer med deg kan du taste inn temperaturen her.
  • Vind: Når det blåser sterkt blir det flytta mye snø inn i leheng. For å vurdere hvor sterkt det blåser kan du for eksempel bruke disse beskrivelsene av vindens virkninger.
  • Vindretning: Her velger du den himmelretningen det blåser fra.
  • Skydekke: Prøv å anslå hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Dette kan si noe om hvor sterkt solen virker på snødekket.
Registrer vær i regObs-app.

Snødekke.

De aller viktigeste feltene her er nysnø siste 24 timer og snøfokk.

  • Nysnø siste 24 t: Det beste stedet å måle nysnø mengde på er i tregrensa. Her er vi ofte høyt nok til at nedbøren kommer som snø og ikke regn, og snøen får gjerne ligge i ro for vind slik at det går an å måle nysnømengden. Om du ikke klarer å si noe om nysnø siste 24 timer så kan du skrive i kommentarfeltet hva det er du har målt. For eksempel: «Det var kommet 30 cm snø i skisporene som jeg laga for to dager siden».
  • Snøfokk: Lett snøfokk betyr at snøen fyker langs bakken, ved sterk snøfokk blir det flytta mye snø og sikten blir redusert.
  • Snødekkehardhet: Det vi primært ønsker å vite noe om er om snødekket har løs snø som er tilgjengelig for vindtransport og som da kan gi et fokksnøproblem når det kommer vind.
  • Overflatefuktighet: Er det tørr eller våt snø i overflata?

For beskrivelse av alle feltene, se fullstendig observasjon.