Faretegn eller alarmtegn er signaler om at det er betydelig eller større snøskredfare.

Faretegn - vindpåvirket snø. Foto: Ragnar Ekker

Om du ikke vet hva faretegnene er, eller ignorerer disse, kan det få store konsekvenser.

Faretegnene forteller deg at det er betydelig skredfare, eller høyere.

Hvis du opplever andre forhold enn hva du vurderte det til å være før du la ut på tur, bør du revurdere om dagens mål fortsatt er gjennomførbart.

Faretegn I - Ferske snøskred

Ferske skred er et faretegn. Foto: HåvardT/regObs

 

Se deg rundt – er det ferske skred?

Naturlig utløst
Ferske skred er alltid tegn på snøskredfare. Naturen kan nesten ikke gi klarere tegn på at det er fare for snøskred. Ta hintet, hold deg unna skredterreng.

Utløst av skikjører, brettkjører, snøskuter eller liknende.
Ferske utløste skred på grunn av liten/stor tilleggsbelastning betyr at du også kan løse ut et snøskred. Vurder nøye hvor det er best å gå, eller dra en annet sted dersom det er vanskelig å unngå skredutsatt terreng.

Faretegn II – Drønnelyder i snøen

Om overflaterim snør ned, danner den et luftig lag i snøen som kan kollapse. Foto: Ragnar Ekker

 

Gå i urørt snø – hører eller kjenner du at det kollapser i snøen?

Drønnelyder avslører at det finnes et eller flere svake lag nede i snødekket som kollapser ved belastning. Det svake laget består av snøkrystaller med mye luft og få kontaktpunkter mellom snøkrystallene. Når det svake laget kollapser presses lufta plutselig ut, og man får en karakteristisk lyd. Slike lyder betegnes ofte som whumpf-lyder. 

Et eksempel på et svakt lag kan være nedsnødd overflaterim. Rim er snøkrystaller med få kontaktpunkt til hverandre. Når det snør ned blir det et snølag som ikke tåler mye vekt, samt at det inneholder mye luft. 

Faretegn III – skytende eller ferske sprekker i snøen

Sprekker i snøen er et faretegn. Foto: Ragnar Ekker

 

Gå i urørt snø – sprekker snøen opp rundt deg?

Sprekker i snøen viser at det øverste snølaget har dannet flak som sprekker opp, forholdene for flakskred ligger til rette.

Faretegn IV - Stort snøfall

Stort snøfall er et faretegn. Foto: JoDa/regObs

 

Som en tommelfingerregel sier vi at du bør være ekstra oppmerksom hvis det kommer mer enn 30 cm nysnø i løpet av et døgn.

Ved store snøfall øker sannsynligheten for løssnøskred, både menneskeutløste og naturlig utløste. Nysnøen vil også utgjøre en tileggeslast på svake lag lengre nede i snødekket.

Men naturen er selvsagt ikke så enkel som dette. Vi snakker ofte om et begrep som blir kalla kritisk nysnømengde. Det er den nysnømengden som indikerer at vi er på faregrad 3 eller høyere.

  • Ved gunstige betingelser, dvs. en temperatur rett under 0 gr., stabil snødekkeoppbygging og svak vind tåler vi 30-60 cm nysnø.

  • Ved ugunstige betingelser, dvs temperaturer kaldere enn -5 til – 10 gr. Ved begynnelsen av snøfallet, et snødekke med svake lag, sterk vind eller jevn snødekkeoverflate med for eksempel overfalterim kan det være nok med 10-20 cm for å oppnå kritisk nysnømengde.

Faretegn V – Rask temperaturendring

Raske temperaturendringer er et faretegn. Foto: Jostein/regObs
Raske teperaturendringer kan gi våte løssnøskred. Foto: Jostein Aasen

 

Når temperaturen stiger blir snøen ofte svakere.

Når snødekket varmes opp, smelter bindingene mellom snøskrystallene, og vannmengden i snøen øker.

Tyngdekraften vil da virke sterkere på snøen, og siget (bevegelsen nedover) i snøen får større hastighet. Økningen i ustabilitet eller belastning i snødekket øker sjansene for snøskred.

Dersom det regner i tillegg, vil skredfaren øke enda mer, da regnet fører til en ekstra belastning i form av vekt på snødekket, samt øke bevegelsen nedover/siget i snøen.

Skredfaren kan stige kraftig (for eksempel fra 2-moderat til 4-stor), i løpet av få timer og over et stort område, samt at alle himmelretninger vil være utsatt. 

Resultatet av temperaturstigning blir ofte våte flakskred eller våte løssnøskred. Dersom det finnes svake lag i snødekket som ligger over et stort område kan vi få store flakskred

Soloppvarming

Solpåvirkning vil også forsterke effekten. Dette er typisk senvinters og om våren når sola blir sterk nok til å påvirke solvendte fjellsider.

I etterkant av et mildvær vil snødekket synke sammen og bli mer stabilt enn før, men de første timene etter at mildværet har slått inn vil være kritiske!

Faretegn VI – mye vann i snøen

Mye vann i snøen er et faretegn. Foto: Jostein Aasen

Når det regner blir snøen ofte tyngre og svakere!

Den øverste delen av snølaget blir fylt med vann og dermed tyngre og får økt bevegelse nedover. I tillegg resulterer regnet og de milde temperaturene (som ledsager regnet) til at bindingene i de øverste snølagene smelter og blir dårligere. Begge disse faktorene fører til økt skredfare.

Regn i finkornet og løs nysnø er farligere enn regn i gammel og mer grovkornet snø. I et gammelt snødekke vil vannet lettere drenere gjennom og ned mot bakken, mens i nysnø vil vannet bli værende i det øverste laget. Nysnøen vil bli veldig topptung.

Resultatet av regn på snødekket kan bli både våte flakskred og våte løssnøskred.

Faretegn VII – vindtransportert snø.

Vindtransportert snø er et faretegn: Foto: Ragnar Ekker
Lær deg å kjenne igjen tegn på vind og vindretning i snøen. Foto: Ragnar Ekker

 

Vind + løs snø = flakskred!

Vind er i stand til å flytte store mengder snø hvis den er kraftig nok, får blåse lenge nok i samme retning og det finnes løssnø som vinden får tak i.

Vindtransportert snø, eller fokksnø legger seg i leområder, og kan føre til langt større snømengder enn hva nedbørsmengdene ellers skulle tilsi.

Snøfokk fører til danning av sammenhengende snølag, eller flak som kan gi tørre flakskred, den aller farligste skredtypen.

Skredfaren øker først og fremst fordi belastningen på snødekket øker. Dette kan skje veldig fort. Vær spesielt oppmerksom i utkanten av leområder, gjerne i overgangen mellom hard og myk snø. Der snøen er myk, er det lettere å påvirke svake lag dypere i snøen som fører til at snøskredet løsner.

Dersom det snør samtidig som det blåser vil skredfaren øke enda mer.

Vinden avsetter snø i et visst mønster, lær deg å gjenkjenne dette slik at du vet hvor i terrenget snøen har samlet seg.

Faktaboks.

I vær med snøfokk eller vind og snøbyger vil sikten være dårlig. Det vil være svært vanskelig å orientere seg slik at man kan unngå farlig terreng. Ha respekt for dårlig sikt, terrenget vil bli svært vanskelig å lese. 


 

Nå er du i stand til å gjenkjenne faretegnene, men hvordan kan du bruke disse faretegnene til å avgjøre hva du kan og bør gjøre?

Bruk skredfaretegnene til å justere din lokale skredfarevurdering. Skredfaren kan være høyere eller lavere enn varslet der du befinner deg, men det aller viktigste er at faretegnene kan gi deg en pekepinn på hva slags skredproblem som finnes der du er.

Tabellen under gir en pekepinn på hvordan observerte faretegn bør påvirke din skredfarevurdering.

 FARETEGN
Faregrad Menneskeutløste skred Naturlig utløste skred Fjernutløsing av skred Drønn
1 - liten Sjelden Sjelden Ventes ikke Ventes ikke
2 - moderat Enkelte Sjelden Enkelte Enkelte
3 - betydelig Typisk Enkelte Typisk Typisk
4 - stor Hyppig Typisk Hyppig Hyppig
5 - meget stor Hyppig Hyppig Hyppig Hyppig