Aktsomhetsnivå: Beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall
Flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Flom kan også defineres kvantitativt i forhold til størrelse og statistisk gjentaksintervall. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en hel årrekke.
Gjentaksintervall: Gjentaksintervall brukes for å anslå statistisk hvor sjelden en hendelse av en viss størrelse opptrer. Gjentaksintervall og sannsynlighet for flom er omvendte størrelser. Jo høyere gjentaksintervall, jo mindre er sannsynligheten for at en så alvorlig hendelse vil inntreffe. For eksempel er det 1 % sannsynlighet hvert år for at en får en 100-års flom, mens det er 10 % sannsynlighet hvert år for å få en 10-års flom.
Isdam: Betegnelse på oppstuvede ismasser (sørpeis, sarr) i elver. En isdam kan føre til at vannstrømmen i elva forbi isdammen reduseres eller blokkeres.
Isgang er når is i elver brekkes opp på grunn av økt vannføring. Isen føres med elva og kan avsettes på elvebredder eller stuves opp ved bruer og andre innsnevringer i elveløpet. Oppstuving av is ved innsnevringer i elva kan føre til vannstandsøkning bakenfor oppstuvingen og føre til flom/oversvømmelser selv om vannføringen ikke er spesielt stor.
Kulminasjonsvannføring/-vannstand er høyeste vannføring/vannstand i ei elv eller en innsjø i løpet av en flomsituasjon («flomtopp»). Kulminasjonstidspunkt er tidspunktet for «flomtoppen»/kulminasjonen.
Kjøving: Betegnelse for den prosessen som fører til isdannelse i form av sarr eller bunnis i elver. I turbulent strømmende vann vil underkjølt vann bevege seg gjennom vannsøyla og føre til isdannelse når det treffer frittsvevende krystallisasjonskjerner eller bunnen av elva.
Overvann er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på tette flater, spesielt i tettbygde/urbane områder, pga. nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport.
Reaksjonstid / Konsentrasjonstid: Den tiden det tar for vannet å bevege seg fra den fjerneste delen av et nedbørfelt til utløpet (av feltet).
Regnflom: Flomvannføringer som kommer som følge av regn alene. I mange vassdrag på Sørlandet og Vestlandet er dette de største flommene. Flommen i oktober 2014 som ramma Voss og Odda hardt er et eksempel på stor skadeflom som nesten utelukkende hadde regn som årsak.
Regn- og snøsmelteflom: Flom som følge av kombinasjonen regn og snøsmelting. Noen av de mest alvorlige og største flomhendelsene på Østlandet, som Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011 og 2013, var et resultat av mye regn og sterk snøsmelting.
Snøsmelteflom: Flomvannføringer som kommer som følge av snøsmelting alene. I de store vassdragene i Finnmark, som Altavassdraget og Tana, er snøsmelteflommene på våren de største flommene.
Styrtregn / Skybrudd / Kraftige regnbyger: Intens nedbør, oftest på sommeren. Kort varighet og store nedbørsmengder som kan føre til store skader i urbane og bebygde områder på grunn av svært rask vannføringsøkning med store hastigheter på vannstrømmen, særlig hvis vanlige dreneringsveier ikke er dimensjonert til disse vannmengdene, og vannet finner andre veier eller demmes opp. Artikkel på snl.no.
Vannføring: Hvor stort vannvolum som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.
Vannstand: Hvor høyt vannet står i forhold til et referansepunkt, i innsjø eller elv.
For flere definisjoner innen naturfarebegrep, se rapport om terminologi fra NIFS-prosjektet.
Under kan du se illustrasjoner av flomproblemer som er typiske for Østlandet.
varsom.no
