Ordliste for flom

  • Aktsomhetsnivå: Beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall
  • Flom er en forholdsvis stor vannføring i en elv. I enkelte elver med naturlige eller kunstige bredder, kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene. Imidlertid kan andre årsaker enn stor vannføring ofte forårsake mer lokale oversvømmelser, for eksempel ved oppstuving på grunn av ismasser i elveløpet, utrasinger som for en tid demmer opp elven, kulverter eller rør med redusert kapasitet, eller høyt tidevann nær utløpet. Flom kan også defineres kvantitativt i forhold til størrelse og statistisk gjentaksintervall. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en hel årrekke.
  • Gjentaksintervall: Også kalt returperiode - er et mål for på hvor mange år det er i gjennomsnitt, mellom hver gang en bestemt vannføring overskrides. Det er liten sannsynlighet for at en flom med høyt gjentaksintervall skal forekomme. Eksempelvis vil en flom med 100 års gjentaksintervall opptre i gjennomsnitt hvert hundrede år om en hadde en uendelig lang tidsserie å basere beregningen av gjentaksintervallet på. En slik flom kalles også 100- årsflom, og det er 1% sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelsen vil overskrides. Det er viktig å merke seg at dette ikke utelukker at en 100-årsflom kan inntreffe to år på rad, selv om dette er lite sannsynlig. Gjentaksintervall kan endre seg over tid når grunnlagsdata og referanseperiode endres.
  • Isdam: Betegnelse på oppstuvede ismasser (sørpeis, sarr) i elver. En isdam kan føre til at vannstrømmen i elva forbi isdammen reduseres eller blokkeres.
  • Isgang er når is i elver brekkes opp på grunn av økt vannføring. Isen føres med elva og kan avsettes på elvebredder eller stuves opp ved bruer og andre innsnevringer i elveløpet. Oppstuving av is ved innsnevringer i elva kan føre til vannstandsøkning bakenfor oppstuvingen og føre til flom/oversvømmelser selv om vannføringen ikke er spesielt stor.
  • Kulminasjonsvannføring/-vannstand er høyeste vannføring/vannstand i ei elv eller en innsjø i løpet av en flomsituasjon («flomtopp»). Kulminasjonstidspunkt er tidspunktet for «flomtoppen»/kulminasjonen.
  • Kjøving: Betegnelse for den prosessen som fører til isdannelse i form av sarr eller bunnis i elver. I turbulent strømmende vann vil underkjølt vann bevege seg gjennom vannsøyla og føre til isdannelse når det treffer frittsvevende krystallisasjonskjerner eller bunnen av elva.
  • Middelflom: Begrepet middelflom blir ofte brukt i flomsammenheng. Middelflom (normal flom) er definert som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en lang årrekke, og har et gjentaksintervall på ca. 2,5 år. Gjentaksintervall endrer seg over tid når grunnlagsdata eller referanseperiode endres.
  • Nedbørfelt: Er det området som bidrar med vann til en elv. All nedbør (både regn og snø) som faller i nedbørsfeltet til en elv renner ut i elva. Nedbørsfeltet kan også omtales som dreneringsområde
  • Overvann er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på tette flater, spesielt i tettbygde/urbane områder, pga. nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport. 
  • Reaksjonstid / Konsentrasjonstid: Den tiden det tar for vannet å bevege seg fra den fjerneste delen av et nedbørfelt til utløpet (av feltet).
  • Regnflom: Flomvannføringer som kommer som følge av regn alene. I mange vassdrag på Sørlandet og Vestlandet er dette de største flommene. Flommen i oktober 2014 som ramma Voss og Odda hardt er et eksempel på stor skadeflom som nesten utelukkende hadde regn som årsak.
  • Regn- og snøsmelteflom: Flom som følge av kombinasjonen regn og snøsmelting. Noen av de mest alvorlige og største flomhendelsene på Østlandet, som Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011 og 2013, var et resultat av mye regn og sterk snøsmelting.
  • Snøsmelteflom: Flomvannføringer som kommer som følge av snøsmelting alene. I de store vassdragene i Finnmark, som Altavassdraget og Tana, er snøsmelteflommene på våren de største flommene.
  • Styrtregn / Skybrudd / Kraftige regnbyger: Intens nedbør, oftest på sommeren. Kort varighet og store nedbørsmengder som kan føre til store skader i urbane og bebygde områder på grunn av svært rask vannføringsøkning med store hastigheter på vannstrømmen, særlig hvis vanlige dreneringsveier ikke er dimensjonert til disse vannmengdene, og vannet finner andre veier eller demmes opp. Artikkel på snl.no.
  • Vannføring: Hvor stort vannvolum som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.
  • Vannstand: Hvor høyt vannet står i forhold til et referansepunkt, i innsjø eller elv.

 

For flere definisjoner innen naturfarebegrep, se rapport om terminologi fra NIFS-prosjektet. 

Under kan du se illustrasjoner av flomproblemer som er typiske for Østlandet. 

Typiske utsatte områder for flom og skred på Østlandet. Bokstavene viser til illustrasjoner nedenfor.
Flomproblemer på ei bebygd elvevifte. Erosjons- eller skredmateriale fra dalen oppstrøms transporteres ned til elvevifta der det blir avsatt på flata.
Flom i elv som oversvømmer elveslettene.
Stikkrenne under jernbane tetta av jord, sand og kvist. Regn- og smeltevann som ikke blir drenert ut gjennom stikkrenna blir oppdemt og finner andre veier. Se også C2.
Tett stikkrenne og fylling som brister på grunn av de store vannmengden som var oppdemt oppstrøms den tette stikkrenna.
Menneskelige inngrep som veier, jordbruk og skogsbruk, påviker naturlige vannveier. Dette kan føre ut jordskred og erosjon visst ikke det blir tatt hensyn til drenering og forebygging.
Langs skogsbilveier trengs det også god nok drenering for å få unna regn- og smeltevann. Dårlig drenerte skogsbilveier kan være årsak til utgravinger i selve vegen, og kan også føre til utglidninger.
Bratte elvekanter. Når det er flom i elva vil det være fare for utrasing av slike elvekanter, siden elva kan erodere kraftig når vannføringen er stor.
Elva har tatt nytt løp. Vann på avveie.