Slik lager vi flomfarevarsler

Et flomvarsel forteller at det ventes så stor vannføring eller høy vannstand at det kan medføre oversvømmelser og erosjonsskader. Vi vurderer hver dag flomfaren for inneværende dag og de kommende to dagene.  

Hengebru nedenfor Hølen målestasjon. Foto: Trine Lise Sørensen/NVE.

Hva baserer et flomvarsel seg på?

Et flomvarsel er basert på beregninger av forventet vannføring. Beregningene utføres ved hjelp av en hydrologisk modell. Som inndata bruker vi værprognoser (dvs. temperatur og nedbør) og tilstand i nedbørfeltet (dvs. vannføring i aktuelt vassdrag, snømengde og fordelingen av denne, grunnvannsnivå, markfuktighet, etc.). Et flomvarsel utstedes når beregnet vannføring i en elv eller vannstand i en sjø tilsier så stor vannføring eller høy vannstand at det kan forårsake oversvømmelser og/eller erosjonsskader.

Varslingsnivå og gjentaksintervall

Varslingsnivåene for flom er basert på en antakelse om at vannføring som opptrer sjelden (dvs. har høye gjentaksintervall - se fakta nederst på siden) forårsaker store skader. Vi bruker gjentaksintervallet for den beregnede vannføringen til å bestemme varslingsnivået.

Vi varsler gult nivå for vannføring mellom middelflom (2-3 års gjentaksintervall) og 5-årsflom, oransje nivå for vannføring mellom 5- og 50-års flom og rødt nivå for vannføring over 50-års flom.

Flom forårsaket av andre forhold

Andre forhold enn vannføring alene kan også være grunnlag for et flomvarsel. Det dreier seg om is i bekker og elveløp og utrasinger som for en tid kan demme opp en elv. I slike tilfeller kan det bli flomskader uten at vannføringen i seg selv er veldig stor.

Høyt tidevann kan også forsterke flomskader i nedre deler av vassdrag som er i flom, der det er liten høydeforskjell på elveløpet de nedre delene av elveløpet før den munner ut i havet.

Observasjon av vannføring i sanntid

Flomvarslingen har tilgang til vannføring- og vannstandsdata i sann tid fra cirka 500 målestasjoner. Disse sanntidsdataene brukes for å overvåke den hydrologiske situasjonen i elver over hele landet. De er et viktig utgangspunkt for å vurdere flomfare, og vesentlig for å følge med utviklingen av vannføringen. 

For omtrent alle målestasjonene er det beregnet flomstatistikk basert på tidsserier med observerte data. Flomstatistikken oppdateres jevnlig. De lengste tidsseriene er mer enn 100 år, de korteste bare 5-10 år. Flomstatistikken er ikke statisk, men kan endres når nye data kommer til. Sanntidsvannføring for de cirka 150 nedbørfeltene som har modellberegninger, brukes også for å justere modellens vannføringsberegning. 

Snøsmelteflom - observasjon av snøforhold

Kunnskap om vanninnholdet i snøen (snøens vannekvivalent) er nødvendig informasjon for varsling av snøsmelteflom. Ved hjelp av satellittbilder kan NVE estimere snødekket areal og snøtilstanden (fuktighet) i Norge. Denne informasjonen brukes for en kvalitativ vurdering av hvor mye modellene underestimerer eller overestimerer snømengdene.

Flomvarsel og skadepotensiale

Hvor store skader en flom forårsaker er avhengig av skadepotensialet i området som rammes av flom. En flom i et vassdrag som har stort skadepotensiale kan føre til store skader. I et vassdrag med lite skadepotensiale, vil en flom med det samme gjentaksintervallet forårsake ubetydelige flomskader. Slik sett kan det helt lokalt være liten sammenheng mellom gjentaksintervall og skader.

Ved gjennomsnittsbetraktninger over større områder – for eksempel et eller flere fylker - er det imidlertid en bedre sammenheng mellom gjentaksintervall og hvor store flomskader det blir. Derfor brukes gjentaksintervall som hjelpemiddel for å bestemme varslingsnivå. 

Lokale vurderinger

Men siden varslingsnivået ikke er direkte knyttet til mulig skadeomfang, er det viktig at man vurderer skadepotensialet. Dette gjelder spesielt for kommuner, Statens vegvesen og Bane Nor (ansvarlig for hovedvei og jernbane), som har det lokale beredskapsansvaret. Det er også viktig at de kjenner til sårbarheten, det vil si informasjon om kritisk vannstand eller vannføring som kan påføre skader på infrastruktur og bebyggelse ved et vassdrag. Les også om aktsomhetsnivåene