Slik lager vi jord-, sørpe- og flomskredfarevarsler

Et varsel om jordskredfare varsler om fare for jord-, sørpe- og/eller flomskred. Vi vurderer faren for jord-, sørpe- og/eller flomskred daglig, for inneværende dag og de to kommende dagene. Kvikkleireskredsteinsprang og steinskred inngår ikke i jordskredvarslingen.

Vurdering av jordskredfare

Vår vurdering av jordskredfare er basert på modellberegninger av vanntilførsel fra regn og snøsmelting og vannmetning i bakken (hydrometeorologiske parametere). Vi bruker også informasjon fra observasjoner i sanntid, historiske hendelser, erfaring og kjennskap om regional sårbarhet for den aktuelle skredtypen. Når modellberegningen viser et høyt nok nivå (terskelverdier) og våre vurderinger, basert på kunnskap om historisk data og erfaring, tilsier det sender vi ut et varsel.  

Modellene vi bruker gjør det mulig å gjøre unike vurderinger av jordskredfaren hver dag og for de neste ni dagene for hver kvadratkilometer i Norge. Flere av de simulerte variablene kan ses i www.xgeo.no

Snø- og grunnforhold avgjørende for sørpeskredfare

Jordskredvarslingen varsler også regional fare for sørpeskred som er utløst av mye regn og/eller sterk snøsmelting, gitt spesifikke snø- og grunnforhold (hydrometeorologiske forhold).

Ansvaret for varsling av sørpeskredfare er lagt til jordskredvarslingen fordi skredene er vannrelaterte og grunnforholdene også utgjør en viktig faktor. Skredtypen kan forekomme i perioder der det ikke er snøskredfare.

Vurderingen av sørpeskredfare baserer seg på analyse av snøforhold (snødekningsgrad, snødyp, snøtyper og snøtilstand), grunnforhold (vannmetningsgrad i jord, tele i bakken, dreneringsforhold) og vanntilførsel (regn og snøsmelting). Sørpeskred kan også løses ut forårsaket av lokale forhold, for eksempel når snøskred demmer opp en elv. Slike sørpeskredhendelser varsles ikke av NVE.

Styrtregn kan medføre jord- og flomskredfare

Varsel om styrtregn er utarbeidet av MET, i samråd med NVE (samordnet varsel). Konsekvenser av styrtregn kan være fare for overvann i tettbygde områder, lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer og jord- og flomskred der regnbygene treffer. NVE sender ikke lenger egne farevarsel om flom- og jordskredfare når hovedårsaken er styrtregn.