Rana ved Reinforsen, juni 2020. Foto: Priska/NVE.

Hva er vårflom?

Vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Det gjelder først og fremst i elver som kommer fra indre strøk, hvor det i løpet av vinteren legger seg mye snø i det meste av nedbørfeltet. Denne snøen smelter om våren og fører til at vannføringen i elver og bekker kan øke til det mangedobbelte i løpet av få dager.  

Årlig fenomen

Vårflom inntreffer som oftest i mai–juni. Men i elver som kommer fra lavereliggende områder i indre strøk kan vårflommen komme allerede i april, noen ganger også tidligere. I elver som kommer fra høyereliggende områder eller i nordlige deler av landet, kan det enkelte år bli juli måned før vårflommen er over.

Naturen er tilpasset en slik årviss hendelse, og derfor er vårflom som oftest ganske udramatisk. Vi omtaler en slik udramatisk vårflom som en normal vårflom.  

Normal vårflom og forebyggende tiltak

Bebyggelse og infrastruktur er også til en viss grad tilpasset en slik årviss hendelse. Tilpasningen kan for eksempel være at de som har ansvar for vegvedlikehold i kommuner og fylker, rutinemessig fjerner snø fra kummer og stikkrenner under veier hvert år før snøsmeltingen begynner. På den måten får smeltevannet renne fritt uten å skape oversvømmelse.

Men noen ganger blir vårflommen uvanlig stor, på grunn av en ugunstig kombinasjon av snømengder, nedbør og temperatur. I slike tilfeller kan det bli store skader spesielt på bebyggelse og infrastruktur.

Været avgjør hvor stor vårflommen blir 

Det er været som avgjør hvor stor vårflommen blir. Blir det en vår med moderat varme og lite regn, får vi en normal vårflom, selv om det skulle være uvanlig mye snø. Blir det derimot mye regn og varmt, kan vi få en svært stor flom selv om det er relativt lite snø i nedbørfeltet.

Også en nedbørfattig, men svært varm vår, kan føre til stor vårflom dersom det er mye snø. Dette gjelder vesentlig i elver som kommer fra indre strøk i Finnmark. Det er fordi det er relativt små høydeforskjeller der, noe som gjør at snøen smelter samtidig i store deler av nedbørfeltet.

Men det kan også bli stor flom i de store elvene på Østlandet selv om det kommer lite regn. Det kan skje dersom det er uvanlig mye snø både i lavlandet og i fjellet og vi får vedvarende høye temperaturer om våren. Det erfarte vi sist i 2018, til tross for at det i disse vassdragene er mye større høydeforskjell i nedbørfeltet enn det er på indre strøk i Finnmark. 

Størrelsen på vårflommen kan varsles et par dager i forveien

Selv om vi har informasjon om snømengder er det svært begrenset hvor mye vi kan si om størrelsen på den kommende vårflommen flere uker på forhånd. Dette er fordi været (regn, temperatur og vind) under snøsmeltingen er så avgjørende for hvor stor vårflommen blir.

Informasjon om snømengdene i mars/april gir oss imidlertid mulighet til å si om det er større eller mindre sannsynlighet enn normalt for en stor vårflom. Hvor stor den faktisk blir kan vi som regel ikke si så mye om før 13 dager i forveien. I noen få tilfeller kan vi kanskje si dette med relativt stor grad av sikkerhet så mye som en uke i forveien. Dette gjelder per i dag spesielt for vannstanden i Mjøsa. 

Les om hvordan vi beregner sannsynligheten for om det blir vårflom 

Gode forberedelser viktig for å redusere fare for flomskader

NVE oppfordrer generelt både beredskapsapparatet lokalt og publikum til å følge med og gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser i forbindelse med snøsmelting om senvinteren og våren. Aktuelle tiltak kan være å sørge for åpne avløpsveier som stikkrenner og kummer for å sikre at vannet får fri passasje når det ventes snøsmelting og/eller regn. Alle kan bidra. 

Les også

Flomvarslingen, mellom kl. 08.00-21.00 alle dager.

Tlf: 404 36 000 (ikke sms)