Slik beregner vi sannsynlighet for stor vårflom

Hver vår beregner NVE sannsynligheten for at vi kan få stor vårflom. Dette gjør vi for ca 150 forskjellige nedbørfelt fordelt over hele landet. Beregningene gjøres ved hjelp av hydrologiske modeller

Modellene beregner hvor mye snø som ligger i nedbørfeltet på slutten av vinteren og hvor fuktig det er i bakken. Dette kombinerer vi først med ni dagers værprognose fra Meteorologisk institutt, og deretter været slik det har vært på våren, hvert år siden 1958. Da får vi beregnet 63 teoretiske flomforløp, et for hvert år siden 1958.

Beregner større eller mindre sannsynlighet enn normalt

Resultatet av denne beregningen forteller oss om det er større eller mindre sannsynlighet enn normalt for en stor vårflom i hvert enkelt nedbørfelt. I tillegg viser beregningen variasjonsbredden når det gjelder størrelse på den kommende vårflommen, basert på det været som har vært om våren de siste 63 år. I de fleste tilfelle vil den kommende vårflommen ligge et sted innenfor denne variasjonsbredden, men flommen kan bli større – eller mindre – avhengig av hvordan været blir under den kommende vårflommen.

Beregningene viser at variasjonsbredden er stor, selv om det er samme utgangspunkt når det gjelder snømengder og fuktighet i bakken. Dette skyldes at været om våren har svært stor betydning for størrelsen på vårflom. 

Eksempel: Målselva i Troms

Resultatet av slike beregninger kan fremstilles i form av en graf som er vist i eksempelet under. Dette eksempelet gjelder for Målselv i Troms, som er et av de cirka 150 nedbørfeltene vi utfører slike beregninger for.

  

Grafen viser de 63 teoretiske flomforløpene vi beregner, slik som beskrevet over. Hensikten med denne figuren er ikke å identifisere hvert enkelt flomforløp, men å gi et visuelt inntrykk av i hvilken grad vannføringen kan bli så stor at den overstiger nedre grense for varslingsnivåene gult, oransje og rødt. Nedre grense for disse nivåene har gjentaksintervall på henholdsvis 2.5, 5 og 50 år.

Ved hjelp av tallverdiene som er grunnlag for grafen, kan vi telle opp hvor mange ganger vannføringen kommer over de nevnte nivåene. I et normalår er det 20% sannsynlighet for en flom på oransje nivå, det vil si en flom som vi her omtaler som stor flom. Det er en flom som kan føre til flomskader på utsatte steder.

I dette eksempelet kommer vannføringen over oransje nivå i 15 av 63 år; det vil si ca 25%. Det betyr at i dette eksempelet er sannsynligheten for at det vil bli stor vårflom litt større enn normalt. 

Vi har markert to flomforløp, det som gir minst flom (lys blå) og det som gir størst flom (mørk blå). Det er altså et vær slik det var i 1993 som vil gi den største flommen i dette eksempelet, mens et vær slik det var i 1975 vil gi den minste flommen.