Varsel om styrtregn

Overvann i Maridalsveien i Oslo etter stryrtregn juni 2019. Foto: Knut Møen, NVE

Hva er styrtregn og hva er skadepotensialet? 

Styrtregn er intense regnbyger over én eller noen timer, gjerne helt lokalt. Lyn, torden, hagl og kraftig vindkast hører ofte sammen med styrtregn. Styrtregn er et sommerfenomen  som vi stadig oftere opplever.  

Det at det regner så intenst over en kort tidsperiode gjør at det svært ofte blir utfordringer med overvann, særlig da i tettbygde områder, asfalterte veier eller steder som mangler god nok drenering. Andre mulige konsekvenser er bekke- og elveløpsendringer og jord- og flomskred der regnbygene treffer.  

De siste årene har det vært flere dramatiske hendelser som følge av styrtregn, blant annet i Utvik i 2017, og i Jølster, Brumunddal og Fredrikstad i 2019. 

 

Hvorfor har vi samordnet varsel fra NVE-MET?

Det er vanlig å skille mellom langvarig regn (over flere dager og store områder) og styrtregn (intense regnbyger over en eller noen få timer) og gjerne helt lokalt. 

Tidligere sendte vi farevarsel om kraftige regnbyger og egne farevarsel om flom- og jordskred. Fra nå av er disse samlet til ett farevarsel fra MET, kalt styrtregn-varsel. NVE vil derfor ikke utstede noe eget varsel om flom- og jordskred. Det betyr at publikum og beredskapsaktører får ett samordnet varsel. 

Merk: Det vil fortsatt komme separate flom- og jordskredvarsler når hovedårsaken ikke er styrtregn. Det vil også utstedes varsel om mye regn gjennom hele året, for regn som varer over lengre tid.

Oransje er det høyeste varslingsnivået

Det er kun to varslingsnivåer for styrtregn der oransje nivå er høyeste nivå. Styrtregnvarsel på oransje nivå er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden. “Svært kraftig styrtregn” kan gi store skader i det området som blir berørt av den intense nedbøren.

Les om kriterier for styrtregnvarsel

Hva er årsaken til styrtregn?  

Styrtregn oppstår i ustabil luft, for eksempel ved sterk soloppvarming av landområder om sommeren. På slike dager vil sola varme opp bakken, som igjen varmer opp lufta ved bakken. Denne lufta vil stige og føre med seg fuktighet oppover.  

Om det er nok oppadgående bevegelse i lufta vil det dannes skyer. Skyene kan vokse til bygeskyer med nedbør, og er som regel størst utpå ettermiddagen når det er varmestDersom lufta er ustabil nok og oppvarmingen er tilstrekkelig kan disse skyene utvikle seg til styrtregn.  

 

Hvorfor er det utfordrende å varsle styrtregn?  

Nedbør om sommeren er vanskeligere å varsle enn nedbør fra vinterens lavtrykk. Problemet med nedbør om sommeren er at den ofte er veldig lokal. Det kan regne kraftig innenfor et område på noen hundre meter, mens en nedbørmåler like i nærheten ikke registrerer noe regnJo nærmere hendelsen man kommer, jo bedre blir varslene. Det vil si, det er større sjanse for at regnet varsles på rett sted til rett tid. 

Det at styrtregn er så lokalt gjør et utfordrende å sette farenivå. Det er skadepotensiale der bygene treffer som er avgjørende. Derfor kan varsel om styrtregn oppfattes som falsk alarm. Men styrtregn kan gi alvorlige konsekvenser lokalt, selv om det i utgangspunktet er lite vann i bakken, elver og bekker.  

Flomvarslingen (NVE)

Tlf. 404 36 000 (ikke sms)

08:00–21:00 alle dager

 

Jordskredvarslingen (NVE)

Tlf. 400 28 777 (ikke sms)

08:00–21:00 alle dager

 

Værvarslingen (MET)

Kontakt MET