Hopp til hovedinnhold

Varsom-appen kan lastes ned i App Store eller Google Play

Les mer om hvordan du kan lese og registrere observasjoner på Regobs | Varsom.no.

Viktig informasjon til turister | Varsom.no

Om istabellen

Istabellen gir et raskt overblikk over issituasjonen i regionen. Siden tregrensen går lenger ned i nord vil høyden som menes med for eksempel "Høyfjellet" varierer fra region til region.

Det vil alltid være vann som har andre isforhold enn symbolet angir. Husk at DU er ansvarlig for din egen sikkerhet, og bruk informasjonen med fornuft.

I Iskart.no vil istabellen for regionen dukke opp når du zoomer inn på en varslingsregion. Istabellen vises bare en gang, deretter ikke før den er oppdatert. Dersom du ikke har interesse av å se istabellen kan det hindres ved å nekte popups under "Meny"-"Sett personlige innstillinger".

Symbol for hvor langt isleggingen er kommet

  • Isfritt

    Det er helt eller nesten helt isfritt.

  • Islegging

    Isen har begynt å legge seg på en del vann. Mange vann er ennå ikke trygge å gå på. En må måle isen og bruke sikkerhetsutstyr som ispigger og ta

  • Farbar is

    Isen har nådd en tykkelse på minst 10 cm på de fleste vann, og vannene er stort sett trygge å ferdes på om en unngår steder vannet strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange sund.

  • Start isløsning

    Isen har begynt å løsne langs land på en del vann. Det kan være vanskelig å komme ut på isen. Isen kan ennå være trygg om en passerer strandsonen, men det innebærer større risiko.

  • Full isløsning

    Isen er blitt mørk i farge og er i full oppløsning. Isen endrer struktur til vertikale søyler uten binding. Selv tykk is kan bli uten bæring. Går man gjennom isen er det umulig å komme opp igjen uten tau, da isen vil briste på nytt. Ferdsel bør unngås.

  • Stor variasjon

    Det er unormalt stor variasjon i istykkelsen. Noen vann er farbare, men mildvær eller ulik snøfordeling har gjort at mange også kan ha uventede farlige partier.

Symbol for faremomenter en må se opp for

  • Sen islegging

    En mild høst og/eller mye vind har forsinket isleggingen i år. Du må vente lenger med å ferdes på isen enn i et normalt år.

  • Snødekt tynn is

    Det har falt snø på tynn is slik at vannet ser innbydende ut å gå på, men er meget farlig. Brukes som regel ved store snøfall som vesentlig forsinker videre islegging. Du må vente til sørpen har frosset til is. Det kan gå flere uker!

  • Tidlig isløsning

    Sol og/eller manglende nattefrost har startet isløsningen tidligere enn vanlig i år. Ferdsel på isen må avsluttes tidligere enn i et normalt år.

  • Overvann

    Isen har mye plagsomt overvann, oftest snø som er våt nederst. Går man på ski kan det lett ise på skiene. Overvann er som regel ufarlig, men man bør om mulig unngå slike områder da overvannet forsinker isveksten. Isen kan derfor være tynnere i slike områder.

  • Smelting nedenfra

    Mildvær og nedbør har gitt en vesentlig økning i vannføringen i elvene. Det vil gi større områder med dårlig is ved innløp og utløp. I trange og grunne sund vil isen kunne smelte nedenfra, noe som er vanskelig å oppdage. Der vannet er dypt vil økende vannføring ha svært liten innvirkning på isen, og mildværet må vare lenge før isen svekkes vesentlig. På alle vann vil økende vannføring gi vannstandsheving, som igjen vil svekke isen litt langs land.

  • Slukhull

    Store snøfall og/eller mildvær/regn har ført til uvanlig store slukhull/åthull, så store at man lett faller nedi.

  • Is blåst bort

    Det har vært kraftig vind som har revet vekk deler eller hele isdekket på noen vann.

Størrelse og dybde på vann

Svært små vann "Svært små vann" er vann som er inntil 200 m lange, og oftest grunnere enn et par meter. Dypere vann vil oftest islegges som "små vann".
Små vann "Små vann" er vann som er fra 200 m til 2 km lange, og vanligvis grunnere enn 30 m. Dypere vann vil oftest islegges som "mellomstore vann".
Mellomstore vann "Mellomstore vann" er omtrent 2-10 km lange med dybde rundt 30-70 m. Dypere vann vil oftest islegges som "store vann", og grunnere vann som "små vann".
Store vann "Store vann" er lengre enn 10 km, og vanligvis dypere enn 70 m. Grunnere vann vil oftest islegges som "mellomstore vann".

Høydeintervaller

  Kystnært svært lavt Lavere skogs-områder Høyere skogs-områder Lavere fjellstrøk Høyfjell
Østlandet 0-200 50-500 500-900 900-1100 over 1100
Rogaland og Agder 0-200 50-500 500-900 900-1100 over 1100
Sogn og Fjordane 0-200 50-400 400-700 700-1100 over 1100
Trøndelag og Møre og Romsdal 0-200 50-400 400-700 700-1100 over 1100
Nordland 0-200 50-300 300-600 600-1000 over 1100
Troms 0-200 50-200 200-500 500-800 over 800
Finnmark 0-200 50-200 200-400 400-600 over 600
Lavere skogsområder gjelder innlandet innenfor den ytre kyststripen.

Mer veiledning for iskart.no

Gå til de regionale isvarslene