Hopp til hovedinnhold

Varsom-appen kan lastes ned i App Store eller Google Play

Les mer om hvordan du kan lese og registrere observasjoner på Regobs | Varsom.no.

Viktig informasjon til turister | Varsom.no

Redning

Redde andre

Utstyret som brukes under redning er beskrevet under kapittelet om Sikkerhetsutstyr. I tillegg til utstyr man har med seg kan man brekke løs greiner på ulykkesstedet.

Hvis man ikke har 100 % kontroll på situasjonen må man (om mulig) ringe 113 (ambulanse/kommunikasjonssentralen) før man begynner redningen.

Det viktigste å huske på er at man må prøve å unngå at enda en person havner i vannet, noe som gjør situasjonen mye mer uoversiktlig. Hold derfor avstand og bruk hjelpemidler som gjør at redningsmannskapene ikke trenger å være på farlig tynn is. Det betyr ikke at man må stå på land. Redningsmannskapene kan gå så langt ut som isen bærer godt. Dette kan man sjekke med en turøks, isbor, en kraftig stokk, stor stein og lignende. På klar stålis kan man se etter sprekker eller luftbobler i isen som indikerer hvor tykk isen minst er. Har man tau med kan man binde en person godt fast med tau under armene og la personen gå foran og sjekke isen.

Metoder for å nå frem det siste stykket fra sterk is til bruddstedet er:

  • Kast ut et tau (kasteline eller tau med kraftig pinne i enden).
  • Strekk ut en lang grein eller stige.
  • Siste utvei er å fordele vekten ved å ligge på magen og danne kjede av mennesker slik at man når frem. Dette er risikabelt.

Får man varslet er nedfiring av redningsmann fra helikopter den sikreste metoden, men det kan ta for lang tid før de når frem.

Redde seg selv

Når du går gjennom isen må du kjempe for å unngå at hodet kommer under vann. Gjør svømmetak med bena på vei ned. Snu deg rundt og prøv å komme opp den veien du kom i fra. Det er det eneste stedet du vet at isen vil bære. Dersom isen er ru, særlig når det ligger snø på den, kan man klare å komme seg inn på isen uten hjelpemidler. Er det derimot glatt is vil det skvalpe vann opp på isen ved hullet, og det blir ekstremt glatt. Da er du avhengig av noe skarpt for å få tak i isen. Det vanligste er ispigger, men også kniver er brukt til å redde seg opp. Tuppen på en eller to skistaver kan også hjelpe, men er ofte for sløve i spissen.

Først bør man bryte seg vei inn til sikker is. Det går nemlig veldig mye energi på å dra seg helt opp på isen, for så å innse at den brister på nytt. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din.

Når kanten er solid er du klar for å komme deg opp. To metoder brukes ofte:

  1. Stå oppreist i vannet og legg armene eller albuene på vannkanten. Press deg opp mens du gjør svømmetak med beina. Når du ikke kommer lenger opp lar du deg vippe forover. Forhåpentligvis får du nå ene kneet opp på isen og kan dra deg innover med ispiggene.
  2. Legg deg i svømmestilling og få armene opp på isen. Bruk armene aktivt til å dra deg inn på isen som en sel, både med svømmetak med beina og med å dra deg inn etter ispiggene.

Om du skulle havne under isen, enten ved stor fart, eller om du følger med et kjøretøy ned i dypet, så må du vite at hullet i isen ser mørkt ut når du nedenifra. Dit skal du svømme!

Etter redningen

Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Få av de våte klærne og på med tørre. Få også dekket hodet med en tørr lue. Må den forulykkede ligge på isen er det også viktig å isolere under pasienten, helst med et liggeunderlag. Det beste er nok likevel å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme.