VARSOM: ISVARSLING

LandsoversiktLandsoversikt

Gjelder fra fredag 29. mai til fredag 5. juni

Vi har fått vårisdannelse på vann i de lavestliggende fjellvannene i Sør-Norge , og videre langs kysten av Nord-Norge. Når snøen er borte trenger solstrålene ned i isen og endrer iskrystallene til vertikale nåler med dårlig bæreevne og stort vanninnhold, såkalt våris eller stavis. Isen ser derfor mørkere ut, men kan etter nattefrost få en lys crispy overflate.

Om du prøver deg på isen i lavtligende strøk, så sjekk fargen og fastheten på isen. Gråere farge indikerer at vårisdannelsen har startet. Om man borer eller hogger med øks vil man raskt gjenkjenne påvirket is da denne er myk og dårlig bunden mot fast og mindre påvirket is. Det må være minst 10 cm fast is, men husk at istykkelsen på samme vann vil variere mer utover våren, så legg inn enda større marginer. Det er svært vanskelig å komme seg opp igjen om man går gjennom på dårlig våris. Gå flere sammen og ha med kasteline/tau for sikker redning.

Isgrensen krøp litt oppover sist uke. På Østlandet er det meste ennå farbart over ca. 1000 moh. På Vestlandet må man over 800-1000 moh for å få farbar is. Isen er ikke tykk, men store snømengder på isen bærer en skiløper likevel. Isforholdene bedrer seg så gradvis nordover, men det er svekket is i lavlandet i Nordland og langs kysten av Troms og Finnmark. I kyststrøkene i Troms og Finnmark har vi mye snø på isen som ikke er tykk, det er også her den store snømengden på isen som bærer en skiløper.

I fjelltraktene på Vestlandet og i Trøndelag ligger det store snømengder, så det er bare vindpakket snø som hindrer en skiløper fra å falle ned i de tykke sørpelagene på vannene. Når det går mot vår og snøen mister bæreevnen kan det bli farlig å krysse vannene, særlig sent på dagen eller etter en natt uten nattefrost. Snømengdene kan også skjule åthull.

Også i kystnære fjellstrøk i Nordland har det vært mildt med mye nedbør slik at isen består av mange tykke sørpelag, som nå raskt blir dårligere. I indre fjellstrøk i nord har det derimot vært kaldt nok til at mye av sørpen har frosset til is.

Husk at dype vann islegges senere enn grunne vann, så du må forvente store forskjeller i istykkelser fra vann til vann og også på samme vann der dybden varierer. Dette betyr at du på samme vann kan ha bærende farbar is på grunne deler av innsjøen, for så å gå gjennom når du kommer på et dypt parti.

Temperaturen ventes å stige en god del de neste i dagene, og man vil få en ytterligere svekking av den lavestliggende isen i varslingsregionene. I høyfjellet blir litt mindre varmt, men man vil få snøsmelting.

All isinformasjon blir synlig i iskart.no, og vi oppfordrer alle til å sende inn isobservasjoner, alt fra bilder til måling av istykkelse, så vi og andre som ferdes på isen kan følge med på isforholdene. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Vi minner om at isvarselet ikke gjelder is på elver, men nevner likevel at faren for store isganger stort sett er over, med unntak av enkelte elver i Finnmark.
Les mer detaljer under detaljvarslene for hver region.

Se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene ved å klikke i tabellen under.

Gyldighetsdatoer
Område Isvarsel
gyldig fra
Isvarsel
gyldig til
Siste
isobservasjon
Østlandet      
Rogaland - Agder      
Vestland      
Trøndelag - Møre og Romsdal      
Nordland      
Troms      
Finnmark      

Kontaktperson for isvarselet: Ånund Kvambekk

Dannelse av våris

Når snøen har smeltet på isen om våren, og solen står litt høyere på himmelen, forandres krystallstrukturen i isen. Det dannes lange vertikale krystaller med dårlig binding mellom krystallene, såkalt våris eller stavis.

Går man gjennom isen er det svært vanskelig å komme opp da isen brister på nytt. Les mer på Isskolen

Iskartet kan også brukes i nettleseren på mobile enheter. Åpne chrome i mobilen og åpne deretter iskart.no. Meld fra til aask@nve.no om det ikke virker på din mobil!



Se isproblemer i kart

Isproblemer generelt
Isproblemer ved kraftverk

Lær mer om is
Last ned en lettlest rapport med mye bilder som beskriver isprosessene i elver og innsjøer, samt på reguleringsmagasiner (22 Mb). Rapporten har også et eget kapittel om isproblemer og håndtering av disse, med nærmere beskrivelse av elleve større norske vassdrag. (trykk på bildet).

Isvarslingen på sosiale medier