Isdekning beskriver hvor stor andel av vannoverflaten som er dekket med is. Du bes om å beskrive:

Av disse er det bare Isdekning (nå) som vi ber om at alltid fylles ut.

 

Isdekning (nå)

Isdekning omtales også som isdekningsgrad, og skal beskrive hvor stor andel av vannoverflaten som er dekket med is. I stedet for et prosenttall har vi valgt en grov inndeling:

Helt islagt:
Alt er islagt. Det tillates åpne områder ved innløp og utløp og andre steder på vannet der det nesten alltid er isfritt.

Delvis islagt:
Litt eller mye av isflaten er isfri. Delvis dekker et stort spekter av dekninger, men på de fleste norske vann er det likevel enten isfritt eller helt islagt.

Isfritt:
Vannet er isfritt. På våren tillates det noen isrester langs land.

Vi knytter disse isdekningene til et målested. På et vann med litt størrelse (ca > 2 km) vil isen legge seg og forsvinne til ulike tider avhengig av hvor man er på vannet. Man bruker da oftest valgene knyttet til et målested, slik som "Helt isfritt på målestedet". Alternativt til disse hovedgruppene kan man velge mer spesifikke valg:

  • Hele sjøen islagt:
    Dette impliserer også at det er helt islagt på målestedet
  • Hele sjøen isfri:
    Dette impliserer også at det er helt isfritt på målestedet
  • Islegging langs land:
    Brukes når det er isfritt på målestedet (som helst legges litt utpå vannet), men det har begynt å legge seg is langs land.
  • Isløsning langs land:
    Brukes når det er helt islagt på målestedet, men isen har begynt å løsne langs land så det er vanskelig å komme utpå isen. Dersom det både har løsnet langs land og åpnet seg områder nær målestedet bruker man i stedet "Delvis islagt".

Spesifikt for elv kan man få bruk for:

  • Drivende sarr på elv:
    Elva har ikke noe fast isdekke, men det er betydelige mengder drivende sarr (flytende isklumper).
  • Isgang i elv:
    Det har gått en isgang i en elv. Dersom det har dannet seg en ispropp er det et naturlig sted å sette posisjonen for observasjonen. Hvis alt har rent til havs kan man sette punktet et sted på den isfrie strekningen. Om man kjenner startstedet er det viktig å nevne det i kommentarfeltet. Eventuelt kan man legge punktet ved startstedet.

Noen bilder som viser eksempler på hvordan man bør lagre isdekning:

Helt islagt på målestedet.
Kommentar: Uvanlig store innløpsråker

Delvis islagt på målestedet.
Kommentar: Stort sett islagt ennå, men isen sprekker opp.
Delvis islagt på målestedet.
Kommentar: Noen områder er ennå ikke islagt.
Delvis islagt på målestedet.
Kommentar: Isfritt om kort tid.

Isløsning langs land.
Kommentar: Isen bryter straks opp.

Isfritt på målestedet.
Kommentar: Ligger isrester langs land noen steder.

Alle foto: Ånund Kvambekk, NVE - Fra Semsvannet i Asker


Isdekning før observasjon

Denne informasjonen er viktig når det er en isobservasjon som er tatt på et fast målested, altså del av en tidsserie. Isdekninger i en tidsserie skal helst lagres etter knekkpunkt prinsippet, dvs at en lagrer en ny verdi hver gang det skjer en endring. Den forrige verdien gjelder da helt frem til denne nye verdien.

I praksis er dette ikke mulig. Man er innom vannet av og til og tar en observasjon, og lagrer den, uansett om det er samme isdekning som forrige gang eller ikke. Hvis man ikke aner noe om forhistorien, så setter man "Brudd - Ukjent før nå" for å markere at man ikke vet noe. Om man ikke skriver noe i dette feltet oppfattes det som "Brudd". Når isdekningene plottes vil det da tegnes striplete streker i den ukjente perioden.

Dersom man vet noe om forhistorien kan man bidra til å få en sammenhengende tidsserie ved å ta ett av disse grepene:

  1. Det er samme isdekning som forrige gang, og du er sikker på at det ikke var noe annet i mellomtiden:
    Da er det enkelt, man markerer det med "Forrige obs gjelder til i går", for den samme isdekningen har jo vært der hele tiden i mellom observasjonene.
  2. Det er en annen isdekning enn forrige gang:
    Da har det vært en endring i perioden fra forrige observasjon. Dersom man ikke aner når endringen skjedde, og ikke klarer å anslå det med bedre enn 7 dagers feilmargin, så setter man "Brudd - Ukjent før nå". Men om man fra værdata, satellittbilder, lokalfolk eller andre kilder kan anslå når endringen skjedde, innenfor 7 dagers feilmargin, så gjør man dette:
    • Lagrer denne observasjonen med "Forrige obs gjelder til i går"
    • Legger til enda en observasjon på dette målestedet på den dagen endringen skjedde, med isdekning som det er i dag. Også denne flagges med "Forrige obs gjelder til i går".
    Et eksempel:
    • Helt islagt 4. april ved forrige besøk, delvis islagt når du kommer der på nytt 12. april. Du vet at det ble brått varmt med vind ca 9. april og du antar at det ble delvis islagt 10. april. 4. april er allerede lagret. Du lagrer "Delvis islagt" - "Forrige obs gjelder til i går" på 10. april, og du lagrer det samme på 12. april. Da har du fortalt systemet at det ikke er brudd, og at det var helt islagt fra 4. til 9. april, så delvis islagt fra 10. april og i hvert fall til 12. april.

 Men ved starten av issesongen er det ingen "Forrige observasjon", så det er noen koder som bare brukes frem til første islegging på målestedet:

  • Isfritt, også isfritt nå:
    Du titter på vannet og isen har ennå ikke lagt seg. Det markerer du med denne kode, som forteller at det var isfritt fra 1. oktober (start issesong) til nå.
  • Isfritt, nå første is ved land:
    Denne forteller at det har vært isfritt fra 1. oktober til nå på målestedet, men det har begynt å legge seg litt is langs land.
  • Isfritt, nå første is målested:
    Dette tidspunktet er det veldig viktig å få markert. Det forteller at det ikke har vært is på målestedet siden 1. oktober, men nå har den første isen lagt seg her (helt eller delvis islagt). Det forteller at hele vannmassen er nedkjølt til 4 grader eller lavere, siden isen har lagt seg. Tidspunktet brukes aktivt til å modellere isutviklingen på målestedet, da vi ikke tillater isdannelse i ismodellen før denne datoen er satt.

Når den siste koden er brukt bruker man bare "Forrige obs gjelder til i går" eller "Brudd - Ukjent før nå" i resten av issesongen.

Her er et fiktivt eksempel hvor det både er observert sammenhengende isdekning (2017-18) og brudd (2018-19). Tabellen viser hvilke data som er lagret for "Isdekning" og "Isdekning før observasjon".

 Tid  Isdekning  Isdekning før observasjon   Merknad
 20.11.2017  Helt islagt  Isfritt, nå første is målested  Den viktige første islegging
 28.03.2018  Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går  Ny obs med samme isdekning 
 15.05.2018  Delvis islagt   Forrige obs gjelder til i går  Observert endret isdekning
 18.05.2018  Isfritt  Forrige obs gjelder til i går  Observert endret isdekning
       
 19.11.2018  Delvis islagt  Isfritt, nå første is målested  Den viktige første islegging
 22.11.2018  Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går  Antatt endret isdekning
 24.11.2018  Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går  Så at isdekning hadde endret seg 
 20.04.2019  Helt islagt  Brudd - Ukjent før nå  Mangler data fra 22.11
 22.05.2019  Isfritt  Forrige obs gjelder til i går  Isen forsvant raskt
       
 06.11.2019  Delvis islagt  Brudd - Ukjent før nå  Vet ikke når isen la seg
 21.11.2019   Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går  Observert, ingen obs etter dette

 

Bæreevne

Bæreevne er en vurdering av faren for å gå gjennom isen for en person. Valgene er:

  • Liten fare for å gå igjennom
  • Normal fare for å gå gjennom
  • Stor fare for å gå gjennom
  • Uten bæreevne

Det forutsettes at man unngår alltid farlige områder der vann strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange sund. Husk at "Normal fare" faktisk innebærer at en kan gå gjennom isen med litt dårlig rutevalg. En må derfor alltid vurdere faren selv, og unngå usikret ferdsel på "Normal fare". Selv med sikring må du unngå ferdsel ved de to siste kategoriene.

Setter man en dårlig kategori som "Stor fare for å gå gjennom" så bør man ha sjekket isen, ikke bare sett fra avstand. Det er ikke alltid isen er så dårlig som den ser ut til å være. Er man usikker, men har en mistanke om at den er farlig å ferdes på, så er det bedre å ikke fylle ut dette feltet. Skriv heller i kommentarfeltet noe slik som "Har ikke sjekket isen, men den virker ikke trygg å ferdes på".

NVE anbefaler 10 cm godt bærende is for personferdsel. Da tar man noe høyde for variasjoner i istykkelsen. Og vi anbefaler sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteline. Tenker du deg på tynn is bør du skaffe deg en isstav. Les mer om dette på Isskolen.

Istykkelsen er et godt mål på bæreevnen i starten av vinteren og midtvinters, men om våren dannes det stavis, og da kan isen være tykkere enn 10 cm og likevel ikke bærende. 

Skøytbarhet

Skøytbarhet er en vurdering av gleden ved å gå på skøyter. Merk at man kan sette at det er veldig gode skøyteforhold selv om isen er alt for tynn ennå til å bære en person. Man kan altså kombinere "Meget gode skøyteforhold" med "Stor fare for å gå gjennom". Det forteller at det ved fortsatt kulde uten snøfall vil bli veldig gode skøyteforhold snart. Sjekk derfor bæreevnen også når du leser en isobservasjon. Valgene for skøytbarhet er:

  • Ikke skøytbart
  • Under tvil skøytbart
  • Normale skøyteforhold
  • Meget gode skøyteforhold
  • Drømmeforhold

Vurderingen er subjektiv, og særlig sent på vinteren, når man er sulteforet på skøytemuligheter, har "Under tvil skøytbart" en tendens til å bli "Meget gode skøyteforhold". Husk at du kanskje skuffer mange om du overdriver denne vurderingen.

"Normale skøyteforhold" dekker et bredt spekter. Det er trolig litt ruglete is, eller rim/snø på isen som bremser farten. Bruk gjerne kommentarfeltet til å utdype forholdene, og et bilde bør man absolutt ta med om man vil anbefale vannet for andre skøyteløpere.

Gå videre til Istykkelse