Finnmark

Tekstvarsel for perioden fredag 18. oktober til fredag 25. oktober

Av nyheter vil vi nevne at iskart.no har fått ny drakt for å markere at det er en del av Varsom-familien. Forhåpentligvis er kartet også mer brukervennlig.

Etter en kald uke har isen lagt seg ned til havsnivå i Finnmark på de aller minste og grunneste vannene. Dype små vann, og vann lengre enn omtrent en kilometer, er ennå stort sett isfrie, også i fjellet og på Finnmarksvidda. Det er stor variasjon i isdekningen da dype vann islegges senere enn grunne, men stort sett må man til fjells for å finne farbar is, og da bare på de aller minste vannene.

Det ventes gradvis fallende temperaturer utover i neste uke, så isen vil styrke seg. Men i nord og vest nær kysten ventes det snøfall som kan stanse isveksten. I

Lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Isen la seg 10. oktober på Lite vann v/Gednje 290 moh i Berlevåg.
Webkamera fra https://www.vegvesen.no, 17. oktober 2019.

Kontaktperson for isvarselet: Ånund Kvambekk

Ferdselsråd for årstiden

Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.