Vi regner vannene i Finnmark som farbare. Den siste uken har det kommet noe snø nær kysten, som har gitt overvann på isen.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.
Isforholdene fredag 26. februar 2021 | |||||
  | |||||
Kystnært svært lavt 0-200 moh |
Lavere skogsområder 50-200 moh |
Høyere skogsområder 200-400 moh |
Lavere fjellstrøk 400-600 moh |
Høyfjell over 600 moh |
|
Svært små vann |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Små vann |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Mellom- store vann |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Store vann |
ingen vann |
ingen vann |
![]() |
ingen vann |
ingen vann |
Etter langvarig kulde og lite snø regner vi vannene i Finnmark som farbare. Den siste uken har det kommet noe snø nær kysten, som har gitt overvann på isen. Det blir milde temperaturer i helga som kan føre til noe snøsmelting. Temperaturen vil synke igjen i midten av varslingsperioden.
Selv om isen er farbar, så må man likevel unngå steder med strøm under isen. På innsjøer er det i hovedsak innløp, utløp og trange sund, mens det på elver er steder med fall på elva, eller under broer. Og mange steder er isen påvirket av kraftverksreguleringer. Se bakgrunnskartet på iskart.no.
Plussgrader i helga vil føre til noe snøsmelting og kanskje overvann noen steder. Men det vil igjen bli lave temperaturer som gjør at overvannet etter hvert fryse til sørpeis når snøen mister isolasjonsevnen, men påfyll av snø forsinker dette.
Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med på hvordan isgrensen trekker seg nedover mot lavlandet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.
Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.
Tanaelva ved Tana bru. Tross langvarig kulde finnes det partier med åpent vann i elva.
Webkamera fra https://www.vegvesen.no, 26. februar 2021.
Kontaktperson for isvarselet: Solveig Havstad Winsvold
Ferdselsråd for årstiden
Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.
Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.
Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.
Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Bruk ull innerst! Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.