Østlandet

Varslingsområde ØstlandetIsleggingen skjøt fart denne uka. Kaldt og klart vær har til og med gitt islegging på de minste vannene ved kysten. Neste uke ser det ut til å bli kaldere, men også med nedbør som snø. Isen vil bli tykkere, men snø kan gi overvann og dekke over tynn is.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 8. november 2019
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-500 moh
Høyere
skogsområder
500-900 moh
Lavere
fjellstrøk
900-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 8. november til fredag 15. november

Av nyheter vil vi nevne at iskart.no har fått ny drakt for å markere at det er en del av Varsom-familien. Forhåpentligvis er kartet også mer brukervennlig.

Isleggingen skjøt fart denne uka. Kaldt og klart vær har til og med gitt islegging på de minste vannene ved kysten. Det er ikke meldt om farbar is enda. (Farbar is er vann som i allefall har 10 cm tykk is.) Det sagt; de som har kunnskap og sikkerhetsutstyr ferdes ofte på tynnere is. At det er noen på isen betyr ikke at alle bør gå utpå.

For Østlandet generelt er de største vannene i høyfjellet fortsatt isfrie. Vann som Bygdin og Gjende islegger seg gjerne ikke før litt ut i januar. Ellers beskriver tabellen forholdene best. Mellomstore vann islegger seg nå over 900 moh og små vann har islagt seg så langt ned som i kystnære skogsområder på et par hundre meter. Det er stor variasjon i isdekningen da dype vann islegges senere enn grunne.

Neste uke ser det ut til å bli kaldere, men også med nedbør som snø. Isen vil bli tykkere, men snø kan gi overvann og dekke over tynn is. Isen vil fortsette å legge seg på de små vannene i lavlandet litt inn fra kyststripen av ytre Oslofjord, og i fjellet kan flere mellomstore vann islegges. Vær tålmodig, vær flere sammen, og bruk sikkerhetsutstyr om du vil prøve deg på skøyter.

Barn på isen. «Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres!» Mange bor nær en liten pytt eller elv som nå kan islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Les ferdselsrådene under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Bilde til isvarselet for Østlandet
Plassedammen i Hole har hatt fine skøyteforhold. Isen er ikke tykk nok for å være generelt farbar (over 10cm de fleste steder) men med kunnskap og sikkerhetsutstyr kan man allikevel ferdes trygt.
Copyright: Radiosugge, 6. november 2019.

Kontaktperson for isvarselet: Ragnar Ekker

Ferdselsråd for årstiden

Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.