Østlandet

Varslingsområde ØstlandetI den siste uken med kulde har det lagt seg is på mange små vann ned til havnivå, men det kom også snø mange steder som isolerer og hemmer videre isvekst. Derfor skal man fortsatt være spesielt varsom for varierende istykkelse, også høyere opp i terrenget. Nedbør kan forårsake overvann og sørpeis på vann over ca. 300-400 moh i slutten av perioden.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 15. januar 2021
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-500 moh
Høyere
skogsområder
500-900 moh
Lavere
fjellstrøk
900-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 15. januar til fredag 22. januar

I den siste uken med kulde har det lagt seg is på mange små vann ned til havnivå, men det kom også snø mange steder som isolerer og hemmer videre isvekst. Derfor skal man fortsatt være spesielt varsom for varierende istykkelse også høyere opp i terrenget. Nedbør kan forårsake overvann og sørpeis på vann over ca. 300-400 moh i slutten av perioden. Snø på isen gjør det vanskelig å å vurdere istykkelsen siden skillelinjer og andre tegn ikke syntes.

På nylige islagte vann bør man sjekke istykkelsen jevnlig. Dette gjelder spesielt i kystnære og lavereliggende strøk, som på vann i Østfold. Vær flere sammen, og husk sikkerhetsutstyr. Vent helst til stålisen er minst 10 cm tykk.

Der det falt mye snø på tynn is i Romjula begynner nå sørpeisen å vokse sammen med stålisen under, men alle steder det renner vann under snødekt is smeltes isen langsomt nedenifra. Det er svært stor variasjon i istykkelsen, også høyere opp, så bortsett fra små vann i høyfjellet, bør man ikke regne isen som sikker uten å sjekke grundig.

En del nedbør er ventet i slutten av varslingsperioden (ca. 19.-20.januar). Nedbøren vil mest sannsynlig komme som snø over 400 moh, og det kan bli regn i kystnære og lavereliggende strøk. Dette vil belaste allerede islagte vann og man kan regne med at det blir mer sprekkdannelser og overvann. Overvannet vil sige inn i snøen og danne sørpeis der det er kalde nok forhold til at det fryser. I områder med mye snø venter vi i første omgang liten endring i isforholdene, så her kan det forsatt være dårlig is, selv etter streng kulde.

Det fortsetter å være kaldt i høyere strøk og fjellet (ca. over 500 moh). Store vann, som Bygdin og Tyin har islagt seg de siste to ukene. Tyin har bekreftet farbar is. Midtre deler av Bygdin er mer uvisst.

På mange vann er isen mer enn 10 cm tykk, men snø på isen gjør det vanskelig å vurdere istykkelsen. Så husk sikkerhetsutstyr som ispigger, kasteline (tau) og tørre klær, og vi anbefaler isstaver.

I kuldeperioden vil du garantert se skøyteløpere som drister seg ut på mye tynnere is. Husk at dette oftest er folk med iskunnskap som unngår farlig tynne områder, og som har tørre klær i sekken og er forberedt på plumping. Ikke tenk at isen er trygg fordi du ser noen utpå isen.

Nå som det islegges på små pytter der folk bor, er det viktig å forklare barn hvor farlig det er å gå gjennom isen. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med på hvordan isgrensen trekker seg nedover mot lavlandet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Bilde til isvarselet for Østlandet
Maridalsvannet 149 moh i Oslo har ennå skøytbar is, mens mange andre vann har fått for mye snø.
Copyright: Paul, 14. januar 2021.

Kontaktperson for isvarselet: Solveig Havstad Winsvold

Ferdselsråd for årstiden

Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.