De fleste kystnære vann er ennå isdekte. Under ca. 100-200 moh har vårisdannelsen startet. Isen mørkner og forandres til våris, en istype med vertikale iskrystaller (staver) med dårlig binding til hverandre. Over ca. 200 moh er det ennå lite vårisdannelse, og isen er stort sett snødekt over ca. 300 moh. En må vente å finne vesentlige forskjeller i iskvaliteten og tykkelsen på samme vann.
Det varsles en noe varmere værtype, med plussgrader på dagen også i høyfjellet. Under ca. 400-600 moh vil det også være varmegrader om natten, og det setter virkelig fart på snø og issmeltingen. Snøsmelting vil gi økt vannføring og smelting under isen. Det ventes betydelig svekking av isen opp til ca. 200-300 moh, raskest der det er lite snø på isen. Videre opp til ca. 600-800 moh vil det bli overvann og noe issmelting, men her er det ennå tidlig i isløsningen. Der det ligger snø på isen må den smelte først før nedbrytingen skyter fart. Høyere opp venter vi derfor ikke nevneverdig svekking av isen der det ikke er strøm under isen, men husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.
Det er alltid svakere is der det er strøm under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund, og selvsagt i elver. Faren er ekstra stor der vannføringen er høy, altså ved store elver. Vårisdannelsen går raskere i strømområdene når det også tilføres varme fra undersiden. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløpet på en innsjø, hvor fisket kanskje er best. Der de tidligere på vinteren kunne gå nesten til iskanten, går de overraskende gjennom på råtten våris før de kommer så langt.
Våris har den skumle egenskapen at den kan bære etter en kald natt, men utover formiddagen plutselig miste bæreevnen, sjekk alltid hardheten i isen. På dårlig våris kan man gå gjennom på 30 cm is. Går du gjennom på slik is er det svært vanskelig å komme seg opp da isen bare brister på nytt. Man må ha hjelp fra kamerater med kasteline, eller i verste fall hjelp fra redningstjenesten med helikopter. Man må ha 10 cm solid is for å kunne gå relativt trygt, men du må ikke regne med den delen av isen som er så svak at du lett borer eller hogger den bort. Vårisdannelsen skjer raskest der sola kommer til, så nord- og østsiden av vannet er mest utsatt. Unngå å starte turen i skyggeområdene og bevege deg mot svakere is på solsidene.
Det er verdt å nevne at varme fra innsjøbunnen påvirker isen mest der det er grunt. Når kulden uteblir om våren, blir isen derfor raskere dårlig på grunne vann og myrtjern, og langs land.
Vi anbefaler som et minimum å ha ispigger rundt halsen og kasteline tilgjengelig, og helst være flere sammen. Isstaver er et uvurderlig hjelpemiddel som med et par kraftige slag gir deg svar på om isen bærer deg.
Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med hvor langt nedbrytingen av isen er kommet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.
Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.
Snøen er smeltet på Langvatnet 269 moh i Gratangen. Vi venter betydelig svekking av isen i det varslede mildværet.
Webkamera fra https://www.vegvesen.no, 12. mai 2021.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is bli betydelig større.
Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner oftest isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.
Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, og tydelig vertikal krystallstruktur. Etter nattefrost kan våris bli lys i farge og kan minne om skare/søpeis. Overflaten er sprø, ruglete og ganske hard, og ser derfor trygg ut, men under isen er det stavstruktur med dårlig binding mellom krystallene. Vårisen kan bære etter en kald natt, men brått miste bæreevnen når solen får tak. Kjenner du at isen gynger må du absolutt ikke gå ut på den.
Test isen
Test isen dersom du er i tvil. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Alternativt kan en kraftig skrutrekker gi deg en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når isstaven/skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter få cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.
Sikkerhet
På vårisen er det spesielt viktig å gå minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men hjelper deg egentlig lite på dårlig våris. Ofte brister isen når man prøver å komme seg opp på isen, og det er nesten umulig å ta seg opp av et hull i isen alene. Bruk ull innerst! Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.
varsom.no
De fleste kystnære vann er ennå isdekte. Under ca. 100-200 moh har vårisdannelsen startet. Det varsles nå en noe varmere værtype som vil føre til snøsmelting og smelting under isen på grunn av høy vannføring.
