Trøndelag - Møre og Romsdal

Varslingsområde Trøndelag - Møre og RomsdalIsen har ligget en stund i regionen, men det er store lokale forskjeller på istykkelsen. Det vil fortsatt være kaldt fremover og store og dype vann er under islegging, og kan gi nye gode skøytemuligheter. Husk sikkerhetsutstyr, og vent helst til stålisen er minst 10 cm tykk.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 15. januar 2021
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-400 moh
Høyere
skogsområder
400-700 moh
Lavere
fjellstrøk
700-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 15. januar til fredag 22. januar

Isen har ligget en stund i regionen, men det er store lokale forskjeller på istykkelsen. Det vil fortsatt være kaldt fremover og store og dype vann er under islegging, og kan gi nye gode skøytemuligheter. På litt større vann foregår isleggingen trinnvis, så det stor variasjon i istykkelsen. Vær flere sammen, bruk sikkerhetsutstyr som ispigger, kasteline (tau) og tørre klær, og vi anbefaler isstaver. Vent helst til stålisen er minst 10 cm tykk.

Isen har styrket seg, og over 200 moh er det mye farbar is på små vann, noe dårligere ytterst på kysten. Regn med variasjoner i istykkelsen etter den milde starten på vinteren.

De siste vannene i fjellet islegges nå. Fra satellittbilder kan man se at Gjevillvatnet 660 moh nå er isdekt. Det kalde været forsetter utover i varslingsperioden og isen vil styrke seg mer. Det kan komme noe nedbør rundt 20.januar som kan bremse istilveksten noe. Ved kysten kan det bli mildvær.

Nå som det ligger is på små pytter der folk bor, er det viktig å forklare barn hvor farlig det er å gå gjennom isen. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med på hvordan isgrensen trekker seg nedover mot lavlandet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Bilde til isvarselet for Trøndelag - Møre og Romsdal
Det ble målt 19 cm stålis på Gjøljavatnet 51 moh på Ørland. Det er 9 cm snø på isen og istykkelsen kan variere lokalt på vannet.
Fotograf: Øystein D Rødsjø, 12. januar 2021.

Kontaktperson for isvarselet: Solveig Havstad Winsvold

Ferdselsråd for årstiden

Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.