Trøndelag - Møre og Romsdal

Varslingsområde Trøndelag - Møre og RomsdalTross en litt kjøligere uke har isforholdene endret seg lite sist uke. Det er nå isfritt i kyststrøkene under 100-200 moh. I høyden er det mye farbar is, særlig i øst og nord, og de fleste islagte vann er snødekte.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 3. april 2020
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-400 moh
Høyere
skogsområder
400-700 moh
Lavere
fjellstrøk
700-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 3. april til tirsdag 14. april

Etter en litt kjøligere uke har isforholdene endret seg lite sist uke. Periodevis mildt vær har svekket lavlandsisen. Det er nå isfritt i kyststrøkene under 100-200 moh.

Det går mot vår og solstrålene trenger nå ned i isen på snøfrie lavlandsvann og endrer iskrystallene til våris med dårlig bæreevne og stort vanninnhold. Isen ser derfor mørkere ut.

Om du prøver deg på isen i lavlandet, så sjekk fargen og fastheten på isen. Mørk farge indikerer at vårisdannelsen har startet på oversiden. Om man borer eller hogger med øks vil man raskt gjenkjenne påvirket is da denne er myk og dårlig bunden mot fast og mindre påvirket is. Det må være minst 10 cm fast is, men husk at istykkelsen på samme vann vil variere mer utover våren, så legg inn enda større marginer. Det er svært vanskelig å komme seg opp igjen om man går gjennom på dårlig våris. Gå flere sammen og ha med kasteline/tau for sikker redning.

Etter vekslende vær i vinter må man holde ekstra avstand til alle innløp, utløp og trange sund. Isen er også ofte svekket ved nes som stikker ut i vannet, og isen blir svekket langs land når vannstanden stiger i vårsmeltingen.

Over ca. 600 moh lengst vest, avtagende til ca. 200 moh i øst og nord, regner vi isen som farbar på mange små vann. Men det er stor variasjon, så sjekk nøye selv. Noen vann er påvirket av kraftverksreguleringer. De store lavlandssjøene er ennå isfrie, også Tunnsjøen 360 moh har store isfrie partier. Over ca. 400 moh er de fleste vann islagte, og de er snødekte.

Det er stor variasjon i isdekningen da dype vann islegges senere enn grunne. Dette betyr også at du på samme vann kan ha farbar is på grunne deler av innsjøen, for så å gå gjennom når du kommer på et dypt parti.

Det ventes litt kjøligere vær de neste to dagene. Det ventes derfor små endringer i isforholdene. Videre utover i påskeuken blir det varmere med pluss grader selv i fjellet, og isen vil svekkes raskt i lavere områder med lite snø på isen. I områder med mye snø forventer vi liten endring i isforholdene, men vi kan få mye overvann. Fortsatt må man øst i regionen eller opp i høyden eller til fjells for å ferdes på is.

Les ferdselsrådene under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.
 

Bilde til isvarselet for Trøndelag - Møre og Romsdal
Her ser man effekten av økt vannføring som følge av kraftverksdrift. I år er den åpne råken fra utløp Vessingfoss kraftverk større enn "normalt". Dette gjelder ikke bare her, men også på andre vann som er påvirket av kraftverksdrift.
Fotograf: Toralf Øverås-Statkraft, 26. mars 2020, Vessingsjø midt 674 moh i Tydal.

Kontaktperson for isvarselet: Kjetil Melvold

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is bli betydelig større.

Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner vanligvis isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.

Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, tydelig vertikal krystallstruktur og gynger når en går på den. Isen brytes hovedsakelig ned ovenifra, men smelter også nedenifra der det er strøm i vannet.

Test isen
Test isen dersom du er i tvil. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Alternativt kan en kraftig skrutrekker gi deg en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når isstaven/skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter få cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.

Sikkerhet
På vårisen er det spesielt viktig å gå minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men hjelper deg egentlig lite på dårlig våris. Ofte brister isen når man prøver å komme seg opp på isen, og det er nesten umulig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.