Varslingsområde VestlandKulden har gitt seg og det er snø- og issmelting i lavlandet. Før mildværet hadde mange små vann i lavlandet fått mer enn 10 cm tykk stålis, men på litt større vann er det store variasjoner.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 19. februar 2021
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-400 moh
Høyere
skogsområder
400-700 moh
Lavere
fjellstrøk
700-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann
ingen
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 19. februar til fredag 26. februar

Kulden har gitt seg og det er snø- og issmelting i lavlandet. Før mildværet hadde mange små vann i lavlandet fått mer enn 10 cm tykk stålis, som er vårt anbefalte minstemål. De aller største lavlandsvannene er enten under islegging, eller nylig islagt. Man må derfor sjekke isen nøye, og alltid ved skillelinjer. Snø på isen gjør det vanskelig å se disse.

Vi anbefaler som et minimum å ha ispigger rundt halsen og kasteline tilgjengelig, og helst være flere sammen. Isstaver er et uvurderlig hjelpemiddel som med et par kraftige slag gir deg svar på om isen bærer deg. Husk at isen alltid er svakere der det strømmer vann under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund.

I fjellet ligger det mer snø på isen, og dette har isolert og bremset isveksten. Likevel har de aller fleste vann mer enn 10 cm istykkelse. Men husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.

Dagene fremover blir preget av varmere luft slik at vi vil få smelting opp til ca. 500 moh. Dette vil gi overvann på mange vann i lavlandet, og økt vannføring i elvene. Vi vil derfor advare mot alle steder der det strømmer vann under isen, slik som i elver og på innsjøer ved innløp og utløp av elver, og i trange sund.

I lavlandet vil isen svekkes da det er lite snø på isen, og isen kan bli mindre farbar. I høyden over ca 200-300 moh ligger det snø på isen, og den må først smelte før isen påvirkes vesentlig. Så isen i høyden vil i liten grad endre seg kommende uke, men vi venter overvann, eller våt isflate der all snøen smelter. Isen langs land kan også svekkes hvis vannstanden går opp, og man kan få noen slukhull der overflatevannet drenerer ned igjennom isen, men dette er ikke et stort problem. I fjellet venter vi små endringer i isforholdene.

Isvarselet gjelder ikke for fjordis, men vi ser at på visse steder på Vestlandet, er det mange som benytter seg av isen til skøyting, isfiske og på ski. Generelt er mye større variasjon fra sted til sted på fjordisen på grunn av tidevannet som smelter is fra undersiden. Smeltingen holdes i sjakk i kaldt vær, men nå når det er snø på isen eller mildværet kommer vil smeltingen fra undersiden svekke isen raskt i store områder. Omslag til mildvær vil føre til at fjordisen svekkes mye raskere enn innsjøisen. Havisen er også følsom for fralandsvind. Fralandsvind presser varmt bunnvann opp under fjordisen og svekker den.

Nå som det ligger is på små pytter der folk bor, er det viktig å forklare barn hvor farlig det er å gå gjennom isen. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med på hvordan isgrensen trekker seg nedover mot lavlandet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Bilde til isvarselet for Vestland
Mildværet gjør at snøen smelter, så det er en del slaps og vann på isen på Lyngbøvatnet 12 moh i Bergen. Forsatt 25 cm med is, men dette vil minke de nærmeste dagene.
Copyright: Leo Z, 17. februar 2021.

Kontaktperson for isvarselet: Kjetil Melvold

Ferdselsråd for årstiden

Barn på isen
Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Bruk ull innerst! Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.