Nestenulykke snøskred 16.des, Mannsfjellet, Meråker

Det finnes utallige eksempler på alvorlige snøskredulykker tidlig på sesong eller på snøfattige vintre. Det er veldig lett å undervurdere faren. Her er en rapport fra en slik hendelse.

Denne rapporten er basert på innsendte opplysninger fra de involverte:

Ulykkesoppsummering

Tørt flakskred, str1/2, Mannsfjellet, Meråker 16.des.2018. 3 skredtatte.

Bakgrunn:

4 menn i 20-årene på skitur/topptur. Ingen av de har tatt noe skredkurs, men alle har middels erfaring med topptur og vurdering av skredterreng. Kun en var kjent i området. To hadde ikke noe skredutstyr, en hadde spade og en hadde fult utstyr; sondestang, spade og sender-mottaker.

Gruppen hadde dårlig kjennskap til snøforholdene og værmeldingen hadde de ikke tatt hensyn til.

Vær- og skredforhold:

Det finnes ikke daglig regionalt snøskredvarsel for Meråker, Trøndelag. Snøskredvarsler blir kun utstedt ved faregrad 4 stor og 5 meget stor.

Vær og skredforholdene blir beskrevet av involvert under «Hendelsen».

Men under er det hentet ut vinddata fra senorge.no, som viser tydelig at det har ligget til rette for vindtransportert snø den 16.desember.

Fig 1: To vindstasjoner ikke langt fra hendelsesstedet, viser at vindøkningen kom allerede den 15.des og fortsatte ut 16.des. Vindretningen var Ø-SØ. Skalaen viser m/s. Vindstyrke 7-10 m/s.

Hendelsen

Oppsummert: Løste ut skredet selv på vei opp. 3 ble delvis begravd. Måtte grave hverandre ut av skredet.

Beskrivelsen fra den ene involverte:

 «Det var fantastisk vær, bortsett fra ganske sterk vind som bare ble sterkere og sterkere desto høyere vi kom opp mot toppen. Snøen var ganske løs hele veien, men i og med at det var så lite snø i utgangspunktet, tenkte vi ikke at det var noen skredfare. Etter hvert som vi nærmet oss toppen (ca 200 høydemeter fra toppen) ble det vanskelig å se mye fremover pga mye vind og snøfokk. Vi tok oss en liten pause i ei kløft for en liten matbit, men maten ble snødd ned fortere enn vi klarte å spise den.

Ca 100 meter før toppen retter jeg blikket oppover i snøfokket siden jeg fikk en rar følelse. Jeg ser da at to av kompisene mine kommer seilende nedover på et berg (ca 10 meter foran meg) oppå en bølge av snø. Blikket deres sier meg alt jeg trenger å vite. Nå er det alvor. Hva gjør jeg nå? Er dette slutten for oss alle? Dette er tanker som suser gjennom hodet mitt i det jeg snur meg om og prøver å holde meg flytende oppå snøskredet. Skiene var montert med feller, slik at det funket dårlig å skli nedover. Jeg prøvde å hoppe meg oppover snøen som raste nedover, men til slutt så datt jeg. Her er det ikke noen sekund å miste, tenkte jeg. Så jeg reiste meg så fort jeg kunne å prøvde å få en oversikt over situasjonen.

Skredet var nå over. Jeg så bare hodet til Kompis1. Noe mere av kroppen til Kompis2. De begge satt fast i snøen. Hvor var Kompis3? Jeg spurte om det gikk bra med de og om de var skadet. Ingen var skadet, men de satt fast. «Hva skal vi gjøre?», spurte jeg. Kompis2 sa at han hadde en spade i sekken som han fikk lirket frem til meg. Jeg begynte å grave frem Kompis1 siden det bare var hodet som stakk frem på han. Vi ropte ut flere ganger, «Kompis3!?», i en stressende fortvilelse. Vi ble veldig bekymret for sistemann da sekundene raste fra oss.

Men plutselig dukker Kompis3 opp! Han kommer opp fra andre siden av skredet. Vi ble så lykkelige og fikk senket skuldrene noe.

I et snøfokk vi ikke hadde følt maken til, fikk vi gravet frem det vi fant av utsyr, men med noen brukne staver og forsvunnet ski fikk vi kommet oss trygt ned fra fjellet med en stor erfaring rikere. Aldri undervurder føret, selv om det er «lite» snø.»

Hvordan kan vi unngå slike ulykker?

Råd og erfaringer fra varsom/snøskredvarslingen:

Vi kan få stor pålagring av fersk fokksnø på kort tid

Når det blåser kraftig og vinden transporterer snø fra en plass til en annen snakker vi om snøfokk som vil bygge opp lag av fokksnø i lesider. Denne pålagringen kan skje raskere enn snøen klarer å stabilisere seg. Under og rett etter dannelse av fokksnøflak, må man holde god avstand til skredterreng. Det skal svært lite til å løse ut flakskred, de kan også løsne av seg selv når pålagringen blir stor nok. Heldigvis er fokksnøflak som regel enklere å håndtere og vurdere. En kan lære seg å se hvor det er bygget seg opp fersk fokksnø. Allerede etter en døgn, vil de gå mot en stabilisering, spesielt om det er varmere enn minus 8 C°, varm snø stabiliserer seg raskere enn kald snø (merk: gjennomfuktet snø er ikke stabilt).

Lite snø er ikke det samme som liten skredfare.

I denne ulykken var de fokksnø som var skredproblemet.

Skredfaren går ikke i takt med snømengde. Det kan være lite snø og stor skredfare. Vintre med lite snø og kaldt vær er oppskriften på å danne vedvarende ustabile svake lag i snøen. Vedvarende svake lag er svært vanskelig å håndtere og vurdere.

Lite snø betyr ofte avblåste formasjoner og oppstikkende steiner

Lite snø vil gi terrengfeller som avblåste rygger, oppstikkende steiner og mer framstikkende vegetasjon. En skredtatt kan bli slått mot dette, og bli kraftig skadet selv om en ikke blir begravd av et skred kan en få fatale skader av slag mot for eksempel oppstikkende stein i terrenget.

Når det er lite snø vil ofte skiløpere oppsøke områdene der det samler seg fokksnø. Dvs at de bevisst eller ubevisst oppsøker områdene med aktuelle skredproblem.

Alltid ha med skredutstyr i og nær skredterreng

La aldri skredutstyret (spade, søkestang og sender/mottaker) ligge igjen hjemme. Ikke tenk tanken; «det er jo ikke skredfare i dag, så skredutstyr er unødvendig». Selv om dere planlegger tur utenfor skredterreng, kan vær og dårlig sikt føre til at dere går inn i skredterreng uten at det var planen. Det kan også skje at det er folk i skredterreng i nærheten som kan trenge hjelp.  Alle må ha med skredutstyr på tur og alle må ha trent på hvordan dette utstyret brukes.

Dårlig sikt krever mer konservative valg og mer margin. Unngå komplekst terreng.

I dårlig sikt er det vanskelig å gjøre de samme gode veivalgene som en gjør i god sikt. En bør derfor ta med i vurderingen at det er mulig at en går inn i løsne- og utløpsområder for skred uten at det er meningen.