Matrise for å sette faregrad

Denne matrisen blir brukt  som et hjelpemiddel for å fastsette snøskredfaregraden

Faregradsskalaen gir bare en grov definisjon av faregradene og gir rom for tolkning. Poenget med å bruke en matrise for å fastsette faregrad i ulike situasjoner er at satt faregrad skal være så objektiv som mulig og ikke være avhengig av hvilken snøskredvarsler som er på vakt. Matrisen tar hensyn til hvor mye en endring i en hver av de tre hovedfaktorene for snøskredfaren (snøstabilitet, utbredelse og skredstørrelse) har å si for faregraden.

NVE er med i en arbeidsgruppe i EAWS (Europan Avalanche Warning Services) som jobber med å forbedre dette verktøyet slik at vi får til en enighet i hele Europa, på sikt kanskje også for hele verden.

Fra og med vinteren 2021/22 bruker vi en oppdatert versjon av ADAM matrise i Norge. Denne bygger på en versjon som har blitt testet siden vinteren 2017/18. Dette er matrisen som alle observatører og varslere bruker når de skal bestemme en skredfaregrad.

Matrisen er en forbedret versjon av den gamle Bayerske matrisen, som blant annet ikke hadde med skredstørrelser. Arbeidet fortsetter, og trolig kommer det små justeringer i årene som kommer.

Utløsbarhet

Snødekkestabilitet og utløsbarhet deles inn i fire klasser som beskrives ved hjelp av tabellen over.

Utløsbarhet/snødekkestabilitet gjelder lokalt for et heng der det kan løsne snøskred. I snøskredvarselet ser vi etter de mest ustabile hengene innenfor en region. Hvor ustabil snøen er eller hvor lett det er å løse ut snøskred beskrives av kombinasjonen av utløsbarhet og utbredelse.

De forskjellige nivåene av utløsbarhet kan også forklares slik:

Svært vanskelig (å løse ut) Det finnes ingen eller kun et underordnet skredproblem. Snødekket har ingen utpregede svake lag. Brudd er vanskelig å initiere og/eller forplanter seg ikke. Typiske observasjoner: Løs tørr/våt snø; hard og kompakt snø; ingen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitets-tester antyder stabilitet (f.eks. EXTX/ECTN>10, ingen brudd eller kun trappeformete brudd i lille blokktest).

Vanskelig (å løse ut) Det finnes et skredproblem, men det er ikke særlig utpreget. Det finnes minst ett svakt lag i snødekket, men dette har enten dårlig bruddforplantningsevne eller ligger under et tykt og hardt lag. Stor tilleggsbelastning som en gruppe skiløpere, en snøskuter eller en skavl som brekker kan initiere et brudd. Typiske observasjoner: Få faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester viser verken klare tegn på stabilitet eller instabilitet (f.eks. ECTN/ECTP>20, ).«trappeformet» brudd i lille blokktest.

Lett (å løse ut) Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er velutviklet. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper, men bruddforplantningen er ofte begrenset. Typiske observasjoner: Noen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester antyder instabilitet (f.eks. ECTP <20, glatt brudd i noen blokktester).

Svært lett / naturlig (å løse ut) Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er vel utviklet og finnes i den øvre meteren av snødekket. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper og forplanter seg godt, eller skred løsner naturlig. Fjernutløsning er typisk. Typiske observasjoner: Ofte mange og åpenbare faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker og naturlig utløste skred); stabilitetstester antyder instabilitet og god brudd-forplantningsevne (f.eks. ECTP <10, ). lett og glatt brudd i lille blokktest).

Andre begrep brukt i matrisen: