Tips til deg som skal klassifisere skredterreng

Hvem:

Du bør være godt kjent i området og ha gått alle turene som skal klassifiseres. Du bør kjenne godt til letteste og sikreste rute på de ulike fjellene, samt ulike alternative ruter, både oppturer og nedfarter. Det er en stor fordel om du har kjennskap til aktuelt terreng over lengre tid for å kunne si noe om skredhyppighet.

Hjelpemidler:

Vi har gode erfaringer med å bruke NVE sitt temakart 

Her vises bratthet sammen med modell for skred med korte og middels utløp. Kartet virker å stemme ganske godt i mange tilfeller, men vær klar over at modellen ikke er god på å skille mellom terrengformasjoner som samler snø eller motsatt, som forblir avblåst gjennom sesongen. Min erfaring er at korte utløp ofte kan passe for konvekse formasjoner, mens middels utløp passer for små og middels store leformasjoner. For store oppsamlingsområder og renner som samler mye snø er utløp ofte lengre enn middels utløp. Det må derfor brukes godt skjønn sammen med dette kartlaget.

Bruk av infopunkter:

Et viktig moment med KAST er at lokal kunnskap gjøres synlig og deles. Oss som er mye på tur i vårt lokalområde har gjort egne erfaringer eller vi har kjennskap til ulykker eller hendelser som kan knyttes til terreng. Dette kan være klassiske skredbaner som går jevnlig, skredbaner med ekstra lange utløp, terrengfeller eller utsatte partier med skavler. Dette siste viser seg i ulykkesstatistikken som svært aktuelt.

Farepunkt:

Dette brukes for å markere utsatte punkter på turen som feks passasjer der det ofte er skavler, enkeltheng eller terrengfeller som er ekstra utsatt ol.

Vurderingspunkt:

Denne kan brukes til å markere områder der det bør gjøres vurderinger av snødekket for å vurdere hvor trygt det er å fortsette turen.

Infopunkt:

Dette brukes til mer generelle tips som har betydning for ferdselen. Dette kan feks være skiløyper, tett skog/plantefelt, islagte vann, tips til parkering ol.

Om bruk av den tekniske modellen

Dette er jo verktøyet vårt for å klassifisere skredterreng. Under er noen erfaringer i bruk av tabellen:

Bratthet:

Ved å tegne det du mener er den sikreste ruta i bratthetskartet vil du få en oversikt over de bratteste hengene ruta går gjennom og hvor bratte disse er. Husk at dette er modellert bratthet som ikke alltid stemmer med virkeligheten. Det er derfor viktig å ta hensyn til den praktiske erfaringen fra hva man opplever ut på tur også.

Enkeltheng med bratthet over 35 grader gir automatisk klasse 2.

Mye terreng over 35 grader gir automatisk klasse 3.

Terrengform:

Jo jevnere terrenget er, jo mer oversiktlig er det i forhold til løsneområder og skredbaner. Og motsatt, jo flere kruseduller det er på høydekotene, jo mindre oversiktlig blir terrenget (samtidig gir dette ofte flere valgmuligheter). Her er det tenkt at jevn form er positivt i forhold til terrengklasse.

Skog:

Selv om trær kan utgjøre en terrengfelle, er skog i denne sammenheng sett på som en stabiliserende faktor. På samme måte som at åpninger i skogen kan være tegn på skredaktivitet kan eksisterende skog være et tegn på fravær av skredaktivitet. Områder med skog vil derfor i liten grad være skredterreng.

Terrengfeller:

Les om terrengfeller her

Jo flere og mindre oversiktlige disse er jo mer komplekst er terrenget.

Mange og uoversiktlige gir automatisk klasse 3

Skredfrekvens:

Noe terreng ligger gunstig til for å samle snø ved gitte vind og værsituasjoner og vil følgelig ha en høyere skredfrekvens enn ellers. Ruter som går i eller i nærheten av slikt terreng er derfor mer utsatt enn terrenget forøvrig. Det er her snakk om naturlig utløste skred. For å kunne si noe om dette må vi ha hatt god oversikt over terrenget over flere år. På fjell som jeg har oversikt over har jeg snakket med folk (gjerne eldre) som bor tettere på for å få ekstra informasjon. Dersom vi ikke har god nok informasjon om skredfrekvens lar vi heller være å fylle ut dette.

I klasse 1 terreng går det sjelden skred.

Jevnlig skredaktivitet gir automatisk klasse 2

Årlig skredaktivitet med store skred gir automatisk klasse 3

 

Løsneområder:

Løsneområdet er der skredet starter.

Klasse 1 terreng kan gå gjennom løsneområde for skred så lenge disse er små og veldefinerte.

Jo større løsneområdene er og jo mindre oversiktlige der, jo høyere terrengklasse.

Utløpsområder:

Utløpsområdet er resten av området som blir berørt av snøskredet.

Bruk gjerne temakartet med korte og middels utløp. Her vil du se hvordan modellen anslår skredbanen.

Klasse 1 terreng kan gå gjennom skredbaner som er lette å identifisere og med jevn terrengform.

I klasse 2 terreng vil skredbaner kunne gå gjennom et ujevnt terreng som gir dypere skredavsetninger.

Skredbaner som overlapper, gir dype avsetninger og som når dalbunnen gir automatisk klasse 3 terreng.

Veivalg:

Hvor stort spillerom terrenget gir i forhold til å velge en trygg rute er en viktig faktor for å avgjøre terrengklassen.

I enkelt terreng har du mye terreng å velge i.

Utfordrende terreng kjennetegnes ofte med at du må gjennom enkeltheng som er bratte nok til at det kan gå skred, men at du har mulighet til å velge et heng der skredproblemet kanskje ikke er.

I komplekst terreng har du ingen mulighet til å unngå eller redusere eksponeringen.

Eksponeringstid:

Dette henger sammen med valgmulighet og skal synliggjøre hvor lenge du må oppholde deg i skredterrenget. Typisk for klasse 1 terreng er at du kanskje må krysse et veldefinert utløpsområde. Eksponeringstiden kan begrenses til noen få minutter.

Tidvis eksponering, feks en tur som går gjennom et utløpsområde for så å krysse et par løsneområder gir automatisk klasse 2.

Lang eksponering, feks en nedfart på 1000 høydemeter der mye av terrenget er over 30 grader vil automatisk gi klasse 3.

Eksempler på de ulike terrengklassene

Her er det gode eksempler på de ulike terrengklassene.

Kvalitetssikring

Klassifisering av skredterreng er krevende arbeid der mange viktige faktorer spiller inn. Om en tur havner i feil terrengklasse vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for de som skal bruke systemet. Det er derfor viktig at det gjøres en grundig kvalitetssikring av alt som blir publisert.

Den som gjennomfører kvalitetssjekk bør selv være vant med å klassifisere turer, men trenger ikke ha samme lokalkunnskap som den som har gjort klassifiseringen. Det kan være fint å se arbeidet med et blikk utenfra.

 

Lykke til med arbeidet.