Skavlterreng

Skavlbrudd regnes ikke som et ordinært skredproblem men er likevel en fare du må forholde deg til hele vintersesongen. Noen typer terreng er spesielt utsatt for å danne skavler.

Skavlbrudd håndtererer du ved å unngå å bevege deg oppå eller under skavler.
Skavler kan knekke av seg selv, eller når du og ditt turfølge tråkker på skavlen og får den til å knekke.

  • Unngå å bevege deg på eller nær overhengende skavler. 
  • Begrens eksponeringstiden i heng under skavler, spesielt under og like etter perioder med vind og snø, og under perioder med stigende temperaturer. Det er vanskelig å forutsi når en skavl knekker. En skavl som knekker utgjør mye vekt. Den kan treffe deg eller løse ut snøskred.
Skavler kan løsne når en går på de, de kan også falle ned og løse ut snøskred i fjellsiden under. Foto: Jostein Aasen / NVE

Typiske kjennetegn på skavlbrudd og skavlknekk:

  • Kan løses ut/knekkes av fra rygger/egger, ofte overraskende langt inne på ryggen (skavler knekker ofte ca 45 grader innover)!
  • Skavl som knekker kan løse ut  snøskred i ellers relativt stabile heng på grunn av sjokkbelastningen en fallende skavl utgjør. Men skredutløsning er avhengig av at det finnes svake lag i snødekket som den fallende skavlen kan påvirke.
  • Skavler som knekker av seg selv skyldes enten økt vekt i form av fersk vindtransportert snø og/eller svekket styrke pga. temperaturstiging.
  • Tillegsvekt av mennesker kan være nok til å knekke skavler.
Selv om det er spor etter andre ute på skavlen betyr ikke dette at det er trygt, sporene betyr bare at de som gikk der før deg hadde flaks.
Turfølge nært skavl. Foto: Birgit Rustad

Utsatt terreng

  • Skavler blir som regel størst i terreng med flate fjelltopper og bratte fjellsider. I slikt terreng vil vinden hente snø fra store områder før den blir lagt igjen som skavl over stup.
  • Renneformasjoner i bratte fjellsider kan bli dekka av skavler. Skavlen blir ofte større over renna enn den er over fjellsida ved siden av. Dette er umulig å se fra oversiden.
  • Skavler danner seg som regel på de samme stedene hver vinter. Men forskjeller kan forekomme utfra forskjellige snø- og værforhold.