Ofte stilte spørsmål

På Varsom.no finner du oppdaterte farevarsler for alle naturfarer. På flom- og jordskredvarslingens side på Varsom.no finner du varslene som gjelder for flom- og jordskred: Varsling | Varsom.no. Flom- og jordskredvarslene kan endre seg raskt. Følg derfor med på varslene på varsom.no eller yr.no. Du kan også abonnere på gratis varsler (e-post/SMS) fra varsom.no.

Flom- og jordskredvarslene sendes ut innen kl. 12 og oppdateres før kl. 16 samme dag. Vi varsler for dagen i dag og de kommende to dagene.

Vi varsler for større geografiske områder og elver – det er derfor viktig at du følger med på informasjon fra din kommune og beredskapsaktører, som politiet. 

Unødvendig ferdsel bør unngås. Vær klar over at fremkommeligheter kan være redusert. Veier og baner er eller kan bli stengt på kort varsel. Må du likevel ut, oppfordrer vi til å sjekk veimeldinger på 175.no, eller ring vegtrafikksentralen på 175 for å sjekke hvilke veier som er stengt. 

Unngå

• å oppholde deg i nærheten av elver og bekker eller forsøker å krysse dem fordi du kan bli tatt av vannmassene
• bratte skråninger med løsmasser fordi skred kan utløses
• båtkjøring i elver med flom fordi det kan flyte trær, rundballer og andre løse gjenstander som er blitt tatt av flommen
• bilkjøring hvor det er oransje eller rødt farevarsel fordi veier kan bli stengt på kort varsel

Vi anbefaler at du sjekker informasjonen på nettsidene til Bane Nor.  

Sjekk veimeldinger på 175.no, eller ring vegtrafikksentralen på 175. 

Kontakt din kommune eller se din kommune sin hjemmeside for råd. 

Dammer/demninger i Norge er underlagt et strengt regelverk og bygges solide nok til å tåle påkjenningen av ekstremvær og store flommer. Det er eierne av dammene som er ansvarlig for sikkerheten, og det er krav om at alle dameiere skal ha kvalifisert personell og egne beredskapsplaner for anleggene. NVE forventer ingen uønskede hendelser i forbindelse med ekstremværet Hans, men følger utviklingen nøye. Les mer om NVEs arbeid med damsikkerhet her: Norsk damsikkerhetsarbeid - NVE 

Vi varsler flom- og jordskredfare på regionalt nivå. Våre varsler er i hovedsak basert på hydrometeorologiske prognoser – altså hvor mye regn (eller snø) det er ventet og hvor mye vann det er i bakken. Hovedbegrensningen til varslene ligger derfor i usikkerheten i værvarslene, som er grunnlaget for alle beregningene som utføres for vurdering av flom- og jordskredfare. Spesielt om sommeren er det vanskelig å lage gode prognoser for hvor regnet vil treffe og dette påvirker også flom- og jorskredvarslene. Et godt tips er å følge med på værrader på yr.no for å se hvor mye regn som har kommet og ventes i ditt område. Jo mer regn, jo større kan du anta faren for flom og jordskred er

Her kan du se hvilke områder som er kartlagt for flom- og jordskred. Flom- og skredfare i din kommune - NVE.

Skredfaren som nå er varslet handler om jordskred – ikke kvikkleire. Været har liten eller ingen betydning for utløsning av kvikkleireskred. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men kan også påvirkes av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan fremskynde kvikkleireskred – men vi snakker her om lange prosesser som går over år.  

Det er utfordrende å varsle regn om sommeren fordi det treffer så lokalt. Det kan regne kraftig innenfor et område på noen hundre meter, mens en nedbørmåler like i nærheten ikke registrerer noe regn. Jo nærmere i tid man kommer en styrtregnepisode, jo mer kan man avgrense området. Akkurat hvor styrtregnet vil treffe er veldig vanskelig å forutsi, men følg med på værradaren på yr.no. Den kan den gi deg en indikasjon på hvor styrtregnet vil falle.   

Vi varsler regional fare og det vil alltid være lokale forskjeller innenfor en region. Det kan være vanskelig å si hvor regnet treffer. Om varselet burde vært høyere eller lavere er noe vi vil evaluere i etterkant av denne hendelsen. Det som er viktig er at man holder seg unna flomstore elver/bratt terreng, vurderer nøye om en er nødt til å kjøre bil og lytte til råd fra politiet.  

Det du kan gjøre for å forebygge og begrense skadene er 

• Gi plass til vannet: Fjern snø, is, løv, søppel o.l. som kan hindre vannet fra å drenere fritt ut i kummer, stikkrenner og andre vannveier. Vannet vil alltid gå til det laveste punktet. Sørg for at det får renne fritt ved å eventuelt lage dreneringskanaler.
• Rydd hagen: Flytt verdisaker som møbler, grill og løse gjenstander/materialer. Disse kan bli tatt av flomvannet og utgjøre en fare for andre.
• Rydd kjeller, garasje og første etasje: Flytt gjenstander opp fra gulv, dersom det er en risiko for at vann kan komme inn. Lukk dører og vinduer.
• Tett lister og vinduer: Dekk til med sandsekker om nødvendig. Sekkene skal være trekvart fulle. Skaff deg eventuelt en pumpe.
• Nøytraliser elektriske apparater: Dra ut stikkontakter og trekk ut sikringer av elektriske apparater.
• Flytt verdigjenstander: Båt, bil, campingvogn eller verdisaker som står i nærheten av en elv, innsjø eller bekk bør flyttes til et mindre utsatt område.
• Sjekk nærområdet: Sørg for at nærliggende bekker, veigrøfter, kulverter og rister er åpne. Dette vil bidra til å redusere skade på din og naboens eiendom.
• Flytt rundballer: Rundballer bør ryddes bort fra områder som er flomutsatte.
• Egenberedskap: Du har ansvar for din egen beredskap. Ved flom- og skredhendelser kan det oppstå utfall av strøm, drikkevann, internett og telefon. Veier kan bli stengt. Tips til egenberedskap finner på www.sikkerhverdag.no.

For andre råd til hva du som privatperson kan gjøre, se Flområd til privatpersoner | Varsom.no

Det er et statistisk mål for hvor ofte en flom på gult, oransje eller rødt nivå vil inntreffe. En flom på rødt nivå vil statistisk sett inntreffe hvert 50 år. Det er derfor statistisk sett er liten sannsynlighet for å oppleve en flom på rødt nivå, altså en flom med høyt gjentaksintervall. Det er viktig å merke seg at dette ikke utelukker at en 50-årsflom kan inntreffe to år på rad, selv om dette er lite sannsynlig.

Dette er den høyeste vannføringen eller vannstanden i en elv eller innsjø i løpet av en flomsituasjon. Altså, det tidspunktet når vannet står høyest og flommen har nådd sin topp – vi kaller dette også for flomtopp.  

Dette er området hvor en elv får vanntilførselen sin fra. All nedbør (både regn og snø) som faller i nedbørfeltet til en elv renner ut i elva. Nedbørfeltet kan også omtales som dreneringsområde. 

Det er den tiden det tar for vannet å bevege seg fra den fjerneste delen av et nedbørfelt til utløpet (av feltet). Det er derfor flommen øker etter at det har sluttet å regne. Vannet som falt i nedbørfeltet bruker noe tid på å renne ut i elven og forflytte seg nedover.  

Jordskred er rask, glidende strøm av løsmasser i bratte skråninger. Jordskred kan forekomme i skråninger langs bekke- og elveløp som følge av at vannet graver seg inn løsmasser. Jordskred utløses som regel i forbindelse med stor vannføring eller flom, store nedbørsmengder, noen ganger i kombinasjon med rask snøsmelting.  

Når alle porerom i jorden er fylt med vann, sier vi at jorden er vannmettet – altså at jorden ikke klarer å absorberer mer vann. Vanninnhold og vannlagringskapasitet vil være avhengig av jordens egenskaper og vanntilførsel. I forkant av Hans hadde det regnet mye og jorden klarte derfor ikke jorden å ta til seg mer regn.