Vassdragsregulanters ansvar og muligheter

Vassdragsreguleringer bidrar normalt til å utjevne vannføringen i vassdrag, og kan ha betydelig flomdempende effekt. I en flomsituasjon har regulanten et ansvar for å manøvrere aktivt innenfor det gjeldende manøvreringsreglementet for å begrense eventuelle flomskader.

Vassdragsreguleringer kan dempe flommen

Vassdragsreguleringer bidrar normalt til å utjevne vannføringen i vassdrag, og kan ha betydelig flomdempende effekt. Størrelsen på reguleringsmagasinet i forhold til nedbørfeltet og flomvolumet er avgjørende for reguleringens flomdempende potensial. Noen reguleringsmagasiner gir betydelig flomdemping langt ned i vassdraget. Det betyr ikke at flommer kan unngås i regulerte vassdrag, men de kan dempes.

Om vilkår for regulering av vassdrag

De fleste regulerte vassdrag har konsesjoner med spesifikke vilkår for hvordan innsjøer og elver skal reguleres. Dette er nedfelt i et manøvreringsreglement. I dette reglementet spesifiseres de øvre og nedre reguleringsgrensene for magasinet samt nivået og tidsperioden for slipp av minstevannføring. Mange av de store vassdragene i Norge har en egen reguleringsforening som eies av kraftverkseierne i vassdraget. Regulanten er den som fysisk eier og styrer magasinene, damlukene og kraftverkene.

Regulering skal ikke føre til en økning av flommer

I et vassdrag som er regulert for kraftproduksjon er det et grunnleggende prinsipp at reguleringene ikke skal føre til en økning av naturlige flommer i vassdragene. Dette betyr at når flomdempingskapasiteten i magasinet er brukt opp, altså når magasinet er fullt, skal flomvannføringene ikke bli større enn de ville vært uten regulering.

Vassdragsregulantenes og myndighetenes ansvar i en flomsituasjon

Vassdragsregulantene skal manøvrere aktivt

Regulantene skal ha beredskapsplaner for håndtering av store flommer. I en flomsituasjon har regulanten et ansvar for å manøvrere aktivt innenfor det gjeldende manøvreringsreglementet for å begrense eventuelle flomskader. Et typisk eksempel er år der vi har ekstra store snømengder i nedbørfeltet som innebærer en sannsynlighet for skadeflom i vassdraget. Da kan forhåndstapping/tidlig tapping av enkelte magasiner for å sikre større plass til å ta imot kommende smeltevann, være med på å begrense flommen både i magasinet og lengre nede i vassdraget.

Manøvreringsreglementet kan fravikes i noen tilfelle

Dersom regulanten ser at det er behov for å fravike manøvreringsreglementet for å redusere flomskader må det søkes spesifikt om dette til NVE. NVE gjør da en vurdering av om dette fraviket i sum kan gi mindre flomskader. NVE kan enten gi tillatelse til, eller pålegg om, å fravike reglementet for å redusere skader. Søknaden om tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet grunnet flomfare behandles etter § 40 i vannressursloven. Et fravik må ifølge loven være begrunnet i særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.

Det gjøres en totalvurdering for å minimalisere skader

I de store vassdragene våre vil det hele tiden gjøres en samlet vurdering for det enkelte vassdrag hvilke manøvreringsmåter som totalt sett gir minst skader. Det dreier seg om når/hvor det bør holdes igjen vann i magasinene og når/hvor det bør slippes vann forbi for å forsøke å unngå at alt flomvannet treffer sårbare områder samtidig. Dette er gjerne områder med tett infrastruktur der flommen kan føre til store materielle skader, og i verste fall fare for menneskene som bor ved vassdraget.

Vassdragsregulantene skal melde fra til NVE om fare for skadeflom

I en flomsituasjon har NVE tett kontakt med regulanter med tanke på prognoseutarbeidelser og skadevurderinger, og det gjøres kontinuerlige vurderinger for å begrense de største ødeleggelsene. Regulanten har ansvar for å melde fra til NVE når de ser at det kan være fare for skadeflom i vassdragene de regulerer.

Vassdragsregulantenes og myndighetenes ansvar

En nærmere klargjøring av regulantenes og myndighetenes ansvar og roller ved manøvrering av reguleringsmagasiner i flomsituasjoner er gitt i brev av 23. mai 2005 fra NVE til regulantene. Det forutsettes at regulantene følger de hovedprinsipper for manøvrering som er nedfelt i brevet.

Varsling

Tidlig innsats er viktig for å begrense skader

I de store, regulerte vassdragene våre er tidlig varsling og aktiv manøvrering av reguleringsmagasinene viktig for å begrense flomskadene. I små, uregulerte nedbørfelt kan imidlertid kortvarige, intense nedbørepisoder raskt gi store flommer som det er vanskeligere å forhåndsvarsle og der det heller ikke er noen reguleringsmuligheter.

Flomvarsling

NVE har ansvaret for den nasjonale flomvarslingstjenesten og er tilgjengelig på telefon hver dag kl 08-21. I tillegg har NVE en døgnkontinuerlig beredskapstelefon for alle typer beredskapssituasjoner innenfor NVEs ansvarsområder, deriblant flomsituasjoner. NVE varsler flom på tre forskjellige nivåer; gult, oransje og rødt når det ventes at vannføringen i et eller flere vassdrag/elver vil nå en viss størrelse eller at vannstanden i en sjø vil overstige en viss vannstand. Flomvarslene og mer informasjon om flomvarslingstjenesten kan du finne på www.varsom.no.

Kraftproduksjon

Tomme reguleringsmagasin gir det beste potensialet for demping av skadeflommer, men gir dårlig forsyningssikkerhet og øker faren for kraftmangel i kommende høst- og vinterperiode. I en konkret flomsituasjon er imidlertid hensynet til kraftproduksjon underordnet hensynet til å begrense flomskadene.

Klimaendringer

Klimaendringer bidrar til høyere temperatur og mer ekstremvær som igjen medfører økte nedbørmengder og oftere styrtregn. Dette gir fare for flom og ras i vassdragene. Flommene endrer seg med at vi, i tillegg til den typiske vårflommen, får flere og hyppigere regnværsflommer som gjerne påvirker de mindre sidevassdragene våre. Slike flommer er som regel vanskeligere å varsle enn vårflom i de store vassdragene.

Manøvrering og flomproblematikk i Glommavassdraget og Drammensvassdraget

Manøvrering og flomproblematikk er aktuelt for alle regulerte vassdrag. NVE har foreløpig laget en oversikt over problematikken for to av våre største og mest flomutsatte vassdrag på Østlandet, hhv. Glommavassdraget og Drammensvassdraget.

Nyttige linker