Drammensvassdraget

Drammensvassdraget har et nedbørfelt på ca. 17 000 km2 og er landets nest største vassdrag.

Total reguleringskapasitet i Drammensvassdraget er beregnet til 3396 mill. m3, som tilsvarer 35% av midlere årlig tilsig.

Drammensvassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell. Vassdraget er vidstrakt og når opp mot 2000 meters høyde. Det er varierende bufferkapasitet i nedbørfeltet, fra snaufjell til vann og større myrområder. Det er også store nedbørsforskjeller i de ulike delene av nedbørfeltet. Utløpet er i Drammensfjorden.

Drammensvassdraget kan deles inn i flere deler. Begnavassdraget og Etna-/Dokkavassdraget med Randsfjorden har samløp rett oppstrøms Tyrifjorden, mens Hallingdalsvassdraget og Simoa renner ut i hovedelva rett nedstrøms Tyrifjorden.

Hvordan kan en redusere skader av flom i vassdraget?

Siden alle delvassdragene samles nedenfor Tyrifjorden i Drammenselva er det stort potensiale for skadeflom nedstrøms samløpet. Magasinene i vassdraget gir en del reguleringsmuligheter.

Dersom snøforholdene på ettervinteren tilsier fare for skadeflom om våren, tappes magasinene ned i forkant av vårflommen. På den måten gis det plass til smeltevannet, slik at flommen dempes. Det er nettopp slik forhåndstapping som er mest effektivt for å dempe flom i Drammensvassdraget.

Dersom det allerede er en flomsituasjon, er det relativt små muligheter til flomreduksjon. Det regulanten kan gjøre er å holde igjen noe vann i enkelte magasiner, mens flommen slippes forbi i andre deler av vassdraget, for å unngå at alt vann kommer på samme sted samtidig. Når magasinene er fulle er det imidlertid slutt på det meste av reguleringsmulighetene og vassdraget er i hovedsak prisgitt naturen. Den verst tenkelige situasjonen er hvis magasinene er fulle og alle delvassdragene har flomtopp samtidig.

Magasinfyllingen er normalt høyere om høsten enn om våren, og sånn sett vil Drammenselva være mer sårbar for rene regnflommer om høsten enn snøsmelteflommene om våren. Det er imidlertid kombinasjonen av store nedbørmengder og snøsmelting om våren som gir de største flommene i vassdraget.

I hvilken grad har regulering av Tyrifjorden en flomdempende effekt

Reguleringshøyde: 1 m.
Magasinvolum: 134 mill.m3

Tyrifjorden får vannet fra både Begnavassdraget og Etna-/Dokkavassdraget. Tyrifjorden kan reguleres med kun en meter og magasinet har relativt liten flomdempingseffekt.

I Tyrifjorden er det naturlig utløpet av sjøen, og ikke reguleringsdammen, som er bestemmende for hvor mye vann som maksimalt kan renne ut av sjøen. Kommer det mer vann inn i magasinet enn kapasiteten på utløpet, vil det derfor ikke være mulig å tappe Tyrifjorden ned til LRV (laveste regulerte vannstand).

Dette kan illustreres på følgende måte: Hvis du tapper mer vann i ei trakt enn det som kommer ut, vil vannstanden i trakta stige. Noen ganger renner det mer vann inn i Tyrifjorden enn kapasiteten på utløpet. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å komme ned til LRV før vårflommen setter i gang. Tyrifjorden kan heller ikke reguleres under flom.

Fakta om flommen i 1967 og 1995

I nyere tid er det to store flomhendelser som er verdt å merke seg, vårflommene tidlig i juni i 1967 og i 1995.

Flommen på Østlandet i 1967 forvoldte betydelige skader, også i Begnavassdraget og i Drammensvassdraget. Flommen i 1995 var klart mest dramatisk og forårsaket store skader i Glomma. Også i Drammensvassdraget var det tilløp til skadeflom flere steder. Under 1967-flommen, en 50-årsflom, nådde avløpet ved Bagn opp i over 350 m3/s, og ut av Sperillen 600 m3/s. I Storelva ved Hønefoss var vannføringen over 1000 m3/s. Mange hus, hytter, veier og store jordbruksarealer var helt eller delvis satt under vann.

Oversikt over flomtopper siden 1967

Sted År Flomtopp Dato
Strømstøa, nedstrøms Sperillen 1967 640 m3/s 4. juni
  2013 300 m3/s 25. mai
  2007 560 m3/s 12. juli
  2018 477 m3/s 12. mai
Sperillen 1967 152.65 moh  
  2013 152.79 moh  
  2007 152.59 moh  
  2018 152.13 moh  
Randsfjorden 2000 135.21 moh 15. oktober
  1987 135.25 moh 31. oktober
  1967 135.8 moh 6. juni
  2018 134.7 moh 17. mai
Krøderen 1995 134.96 moh 11. juni
  2004 134.93 moh 12. mai
  2007 134.90 moh 30. juni
  2018 134.80 moh 13. mai
Tyrifjorden 1967 65.28 moh 11. juni
  1983 65.04 moh 9. mai
  1987 65.02 moh 15. oktober
  1995 64.86 moh 10. juni
  2007 64.65 moh 11. juli
  2013 64.61 moh 31. mai
  2018 64.37 moh 18. mai

De største reguleringene i Drammensvassdraget

Magasin Reg. år Reg. høyde Magasinvolum i mill. m3
Krøderen 1964 2,6 100
Strandavatnet 1955 28 554
Øvre Stolsvatnet 1948 13 219
Flævatn 1959 19,9 205
Sonern 1895 2,4 14,3
Tyrifjorden 1961 1 134
Sperillen 1963 2,3 86,8
Ølsjøen/Bløytjern 1959 3 8,1
Tisleifjorden 1959 11,5 123,4
Storevatn 1959 3 13,3
Flyvatn (Storfjorden) 1958 5,5 57,5
Helin 1957 2 18,7
Aurdalsfjord 1963 3,75 9,4
Strondafjorden 1981 7 75,2
Slidrefjorden 1961 3,5 38,1
Vangsmjøse 1961 3,2 54,2
Sendebotntjern 1968 20 11
Fleinsendin 1965 5,5 10,6
Øyangen 1952 8,3 78,15
Volbufjorden 1916 3 11
Øyangen (Ylja) 1952 31 78,15
Støgofjorden/Otrøvatn 1960 5,5 11
Rysntjernet 1967 20 36
Olefjorden 1952 13 61,3
Samsjøen 1963 6 17,1
Randsfjorden 1995 3 408,6
Dokkfløyvatnet 1985 65 250
Akksjøen 1987 2,9 12
Trevatna 2004 3 12
Grønmalen 1919 2,1 6