Drammensvassdraget

Total reguleringskapasitet i Drammensvassdraget er beregnet til 3396 mill. m³, som tilsvarer 35% av midlere årlig tilsig.

Drammensvassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell. Vassdraget er vidstrakt og når opp mot 2000 meters høyde. Det er varierende bufferkapasitet i nedbørfeltet, fra snaufjell til vann og større myrområder. Det er også store nedbørsforskjeller i de ulike delene av nedbørfeltet. Utløpet er i Drammensfjorden.

Drammensvassdraget kan deles inn i flere deler. Begnavassdraget og Etna-/Dokkavassdraget med Randsfjorden har samløp rett oppstrøms Tyrifjorden, mens Hallingdalsvassdraget og Simoa renner ut i hovedelva rett nedstrøms Tyrifjorden.

Hvordan kan en redusere skader av flom i vassdraget?

Siden alle delvassdragene samles nedenfor Tyrifjorden i Drammenselva er det stort potensiale for skadeflom nedstrøms samløpet. Magasinene i vassdraget gir en del reguleringsmuligheter.

Dersom snøforholdene på ettervinteren tilsier fare for skadeflom om våren, tappes magasinene ned i forkant av vårflommen. På den måten gis det plass til smeltevannet, slik at flommen dempes. Det er nettopp slik forhåndstapping som er mest effektivt for å dempe flom i Drammensvassdraget.

Dersom det allerede er en flomsituasjon, er det relativt små muligheter til flomreduksjon. Det regulanten kan gjøre er å holde igjen noe vann i enkelte magasiner, mens flommen slippes forbi i andre deler av vassdraget, for å unngå at alt vann kommer på samme sted samtidig. Når magasinene er fulle er det imidlertid slutt på det meste av reguleringsmulighetene og vassdraget er i hovedsak prisgitt naturen. Den verst tenkelige situasjonen er hvis magasinene er fulle og alle delvassdragene har flomtopp samtidig.

Magasinfyllingen er normalt høyere om høsten enn om våren, og sånn sett vil Drammenselva være mer sårbar for rene regnflommer om høsten enn snøsmelteflommene om våren. Det er imidlertid kombinasjonen av store nedbørmengder og snøsmelting om våren som gir de største flommene i vassdraget.

I hvilken grad har regulering av Tyrifjorden en flomdempende effekt

Reguleringshøyde: 1 m.
Magasinvolum: 134 mill.m3

Tyrifjorden får vannet fra både Begnavassdraget og Etna-/Dokkavassdraget. Tyrifjorden kan reguleres med kun en meter og magasinet har relativt liten flomdempingseffekt.

I Tyrifjorden er det naturlig utløpet av sjøen, og ikke reguleringsdammen, som er bestemmende for hvor mye vann som maksimalt kan renne ut av sjøen. Kommer det mer vann inn i magasinet enn kapasiteten på utløpet, vil det derfor ikke være mulig å tappe Tyrifjorden ned til LRV (laveste regulerte vannstand).

Dette kan illustreres på følgende måte: Hvis du tapper mer vann i ei trakt enn det som kommer ut, vil vannstanden i trakta stige. Noen ganger renner det mer vann inn i Tyrifjorden enn kapasiteten på utløpet. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å komme ned til LRV før vårflommen setter i gang. Tyrifjorden kan heller ikke reguleres under flom.

Fakta om flommen i 1967 og 1995

I nyere tid er det to store flomhendelser som er verdt å merke seg, vårflommene tidlig i juni i 1967 og i 1995.

Flommen på Østlandet i 1967 forvoldte betydelige skader, også i Begnavassdraget og i Drammensvassdraget. Flommen i 1995 var klart mest dramatisk og forårsaket store skader i Glomma. Også i Drammensvassdraget var det tilløp til skadeflom flere steder. Under 1967-flommen, en 50-årsflom, nådde avløpet ved Bagn opp i over 350 m³/s, og ut av Sperillen 600 m³/s. I Storelva ved Hønefoss var vannføringen over 1000 m³/s. Mange hus, hytter, veier og store jordbruksarealer var helt eller delvis satt under vann.

Oversikt over flomtopper siden 1967

De største reguleringene i Drammensvassdraget