Begnavassdraget med Sperillen

Begnavassdraget kommer fra sørlige deler av Jotunheimen, Golsfjellene og Hemsedalsfjellene. Hovedelvestrengen renner gjennom Valdres, med magasinene Vangsmjøsa, Slidrefjord og Strandefjorden (Strondafjorden). Den får tilførsel fra sidevassdragene i Øystre Slidre i øst og Åbjøra i vest. Begnavassdraget renner videre til Sperillen og løper sammen med Randselva ved Hønefoss før utløp i Tyrifjorden.

Hvordan påvirker vassdraget en flomsituasjon?

Begnas nedbørfelt utgjør 4860 km2 av Drammensvassdragets totalt 17 000 km2. Det er flere magasin i øvre deler av vassdraget som har god flomdempende effekt. Den totale reguleringskapasiteten i vassdraget oppstrøms Bagn er på 800 mill.m3.

I reguleringskonsesjonene er det pålagt å fylle opp Begnavassdragets magasiner snarest mulig etter den lave vintervannstandsperioden. Det skal derfor slippes lite vann ut fra magasinene.

Dersom det er uvanlig mye snø i nedbørfeltene til magasinene søker derfor regulanten om tillatelse til å slippe mer ut av magasinene, enn det som er pålagt gjennom konsesjonsvilkårene, før vårflommen begynner. Dette for at magasinene skal kunne brukes til oppfylling av smeltevann og dermed dempe flommen. Dette vil redusere faren for skadeflom nedstrøms, hvor det ligger flere tettsteder, mange boliger og mye infrastruktur som er svært flomutsatt.

I hvilken grad kan sidevassdraget Åbjøravassdraget ha en flomdempende effekt?

Vassdraget har fem reguleringsmagasin, Helin, Storevatn, Flyvatn, Tisleifjorden og Ølsjøen/Bløytjern, med en samlet magasinkapasitet på 220 mill. m3. Slike fjellmagasin er en viktig buffer og kan forsinke flommen, slik at ikke alt vannet kommer på en gang nedstrøms.

Tisleifjorden er det største magasinet i dette systemet med 11,5 meter regulering og 123,4 mill. m3 magasinkapasitet. Magasinet har stor flomdempingskapasitet, både med tanke på størrelsen i selve magasinet. I tillegg er lukekapasiteten i Tisleidammen stor. Under flom har manøvreringsreglementets generelle bestemmelse om så vidt mulig å ikke øke vassdragets naturlige flomvassføring hatt prioritet ved manøvrering.

Da 1967-flommen kulminerte, var Tisleifjord ennå ikke fylt opp. At det kun ble sluppet lavvannføring fra dette magasinet bidro til å redusere flomtoppen. Sammenliknet med regulert tilstand er det anslått at flommen fra Åbjøra i 1967 ble redusert med over 200 m3/s.

Under vårflommen 1995, da avløpet ved Bagn nådde opp i 330 m3/s og fra Sperillen 520 m3/s, var Tisleifjord heller ikke oppfylt ved flomkulminasjon nedstrøms. Den bidro også da til å dempe flommen nedstrøms.

Disse eksemplene illustrere hvor viktig disse fjellmagasinene er med tanke på å begrense flomskader lengre ned i vassdraget.

Hvordan påvirkes Sperillen av flom?

Reguleringshøyde: 65 m.
Magasinvolum: 250 mill.m3

Sperillen ligger i nedre deler av Begnavassdraget, har et nedbørfelt på 4600 km2. Reguleringshøyden er på 2,3 m. med et magasinvolum på 86,8 mill.m3.

Vannet er langt og smalt, og i nordenden der Begna renner inn, ligger tettstedet Nes. Her renner også elva Urula inn i Sperillen. Langs Sperillen og Begna er det hus, dyrket mark og infrastruktur som ligger flomutsatt til. Mange av disse områdene vil bli berørt ved storflom.

Sperillen kan forhåndstappes, men ikke reguleres under flom. Tilløpet til Sperillen er sterkt påvirket av reguleringene i de ovenforliggende magasinene i Begna og Åbjøra, som bidrar til å forsinke flommen. Flomtoppene på våren blir derfor redusert betydelig sammenlignet med det som kunne kommet dersom fjellmagasinene ikke hadde eksistert.