Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag med et nedbørfelt på mer enn 40 000 km2, noe som er omtrent på størrelse med Danmark. Glommavassdraget har i dag en reguleringskapasitet på rundt 3600 mill. m3. Dette tilsvarer ca. 16 % av normalt årstilsig, noe som er lavere enn for de andre regulerte vassdragene på Østlandet. Om våren kan imidlertid magasinene fange opp inntil 40 % av normalt snømagasin, noe som betyr mye i flomdemping.
Glommavassdraget kan deles inn slik:
Alle magasiner i vassdraget bidrar til flomdemping under vårflommen ved at de tappes ned på vinteren og fylles mens flommen pågår. Vassdragsreguleringene har en betydelig flomdempende effekt i Glommavassdraget sammenlignet med hvordan det ville vært i uregulert tilstand. Magasinene oppstrøms Mjøsa reduserer flomtoppen i Mjøsa med ca 60 cm i gjennomsnitt. I Øyeren kan magasinene dempe de største flommene med to meter.
Utenom vårflommen er flomdempingen mindre fordi vannstanden i magasinene ligger nokså høyt utover sommeren og høsten.
En typisk problemstilling i en flomsituasjon er å unngå at flomvannet fra øvre Glomma gjennom Østerdalen, og flomvannet fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa, treffer områdene rundt Lillestrøm og Øyeren samtidig. Et eksempel på manøvrering er å tappe mest mulig vann ut av Mjøsa før flomtoppen fra Østerdalen kommer, for så å kunne holde igjen vann i Mjøsa mens flomtoppen fra øvre deler av Glomma går forbi.
De mest kjente flommene i Glommavassdraget er Storofsen i 1789 og Vesleofsen i 1995. Flommen i 1995 var en typisk vårflom som kom etter en snørik vinter og kald vår. I slutten av mai ble det varmt og snøsmeltingen gikk raskt. Samtidig fikk vi kraftig nedbør. Dette førte til en storflom med gjentaksintervall på rundt 100 år, og i noen områder helt opp til 200 år.
For 1995-flommen er det beregnet at magasinene i vassdraget bidro med å redusere flomtoppen med ca. en meter i Glomma ved Elverum, med ca. 0,6 meter i Gudbrandsdalslågen ved Losna, og 0,4 meter i Mjøsa. For Øyeren var vannstandsreduksjonen så stor som 2,2 meter som følge av reguleringene oppstrøms. Kombinert med andre flomtiltak som eksempelvis utsprengninger for å øke tappekapasiteten ut av sjøen, er den samlede reduksjonen i vannstanden i 1995 beregnet til 4,5 meter sammenlignet med helt uregulert tilstand (Tingvoll 1999, Hydra 2000).
Oversikt over kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder i Glomma og Gudbrandsdalslågen finner du under.
Kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder langs Glomma og Gudbrandsdalslågen
Steder |
Før 1967 |
1995 | 2013 | 2014 | 2018 |
Stai (øvre Glomma) |
1916: 1580 m3/s (mai) 1934: 1810 m3/s (7.-8. mai) 1966: 1710 m3/s (mai) 1967: 1700 m3/s (mai) 1973: 1540 m3/s (juni) |
1995: 2040 m3/s (2.juni) |
2013: 1550 m3/s (23.mai) |
2018: 1410 m3/s (12.mai) |
|
Elverum |
1916: 2900 m3/s (mai) 1934: 2960 m3/s (mai) 1966: 2600 m3/s (mai) 1967: 2530 m3/s (mai) |
1995: 3400 m3/s (2.juni) 5.4 m på lokal skala / 182,75moh (NN54) |
2013: 2270 m3/s (23.mai) 181.44 moh |
2014: 1900m3/s (26.mai) 180.98 moh |
2018: 2400 m3/s (12.mai) 181,6 m0h |
Losna i G. lågen |
1938: 2850 m3/s (2.sept) 6,37 m på lokal skala |
1995: 2490 m3/s (3.juni) 6,05 m på lokal skala |
2011: 2440 m3/s (12.juni) 184,30 moh 2013: 2370 m3/s (23.mai) 184.18 moh |
2018: 2250 m3/s (12.mai) 184.0 moh |
|
Mjøsa |
1927: 126 moh (juli) 1967: 125,4 moh (juni) |
1995: 125.62 moh (11. juni) |
2011: 124.42 moh (19. juni) 2013: 124.5 moh (6. juni) |
2014: 124.0 moh (31.mai) |
2018: 124.35 moh (18. mai) |
Øyeren |
1995: 104.4 (9. juni) |
2013: 102.85 moh (27.mai) |
2018: 102.95 moh (16.-17.mai) |
||
Solbergfoss | 1995: 3580m3/s (juni) |
2013: 2872 m3/s (27.mai) |
2018: 2958 m3/s (16.-17.mai) |