Flom i Glommavassdraget

Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag med et nedbørfelt på mer enn 40 000 km², noe som er omtrent på størrelse med Danmark. Glommavassdraget har i dag en reguleringskapasitet på rundt 3600 mill. m³. Dette tilsvarer ca. 16 % av normalt årstilsig, noe som er lavere enn for de andre regulerte vassdragene på Østlandet. Om våren kan imidlertid magasinene fange opp inntil 40 % av normalt snømagasin, noe som betyr mye i flomdemping.

Glommavassdraget kan deles inn slik:

• Øvre Glomma gjennom Østerdalen
• Gudbrandsdalslågen med sideelver
• Mjøsa, Vorma og Storsjøen i Odalen
• Glomma fra samløpet med Vorma til utløpet i fjorden ved Fredrikstad

Reguleringsmagasiner demper vårflommen

Alle magasiner i vassdraget bidrar til flomdemping under vårflommen ved at de tappes ned på vinteren og fylles mens flommen pågår. Vassdragsreguleringene har en betydelig flomdempende effekt i Glommavassdraget sammenlignet med hvordan det ville vært i uregulert tilstand. Magasinene oppstrøms Mjøsa reduserer flomtoppen i Mjøsa med ca 60 cm i gjennomsnitt. I Øyeren kan magasinene dempe de største flommene med to meter.

Utenom vårflommen er flomdempingen mindre fordi vannstanden i magasinene ligger nokså høyt utover sommeren og høsten.

Viktig å unngå samtidig flomtopp fra Mjøsa og i Glomma

En typisk problemstilling i en flomsituasjon er å unngå at flomvannet fra øvre Glomma gjennom Østerdalen, og flomvannet fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa, treffer områdene rundt Lillestrøm og Øyeren samtidig. Et eksempel på manøvrering er å tappe mest mulig vann ut av Mjøsa før flomtoppen fra Østerdalen kommer, for så å kunne holde igjen vann i Mjøsa mens flomtoppen fra øvre deler av Glomma går forbi.

Kjente flommer og reguleringenes betydning

De mest kjente flommene i Glommavassdraget er Storofsen i 1789 og Vesleofsen i 1995. Flommen i 1995 var en typisk vårflom som kom etter en snørik vinter og kald vår. I slutten av mai ble det varmt og snøsmeltingen gikk raskt. Samtidig fikk vi kraftig nedbør. Dette førte til en storflom med gjentaksintervall på rundt 100 år, og i noen områder helt opp til 200 år.

Magasinenes flomdempende effekt i 1995-flommen

For 1995-flommen er det beregnet at magasinene i vassdraget bidro med å redusere flomtoppen med ca. en meter i Glomma ved Elverum, med ca. 0,6 meter i Gudbrandsdalslågen ved Losna, og 0,4 meter i Mjøsa. For Øyeren var vannstandsreduksjonen så stor som 2,2 meter som følge av reguleringene oppstrøms. Kombinert med andre flomtiltak som eksempelvis utsprengninger for å øke tappekapasiteten ut av sjøen, er den samlede reduksjonen i vannstanden i 1995 beregnet til 4,5 meter sammenlignet med helt uregulert tilstand (Tingvoll 1999, Hydra 2000).

Oversikt over kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder i Glomma og Gudbrandsdalslågen finner du under.

Kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder langs Glomma og Gudbrandsdalslågen