Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag med et nedbørfelt på mer enn 40 000 km2, noe som er omtrent på størrelse med Danmark. Glommavassdraget har i dag en reguleringskapasitet på rundt 3600 mill. m3. Dette tilsvarer ca. 16 % av normalt årstilsig, noe som er lavere enn for de andre regulerte vassdragene på Østlandet. Om våren kan imidlertid magasinene fange opp inntil 40 % av normalt snømagasin, noe som betyr mye i flomdemping.

Glommavassdraget kan deles inn slik:

Reguleringsmagasiner demper vårflommen

Alle magasiner i vassdraget bidrar til flomdemping under vårflommen ved at de tappes ned på vinteren og fylles mens flommen pågår. Vassdragsreguleringene har en betydelig flomdempende effekt i Glommavassdraget sammenlignet med hvordan det ville vært i uregulert tilstand. Magasinene oppstrøms Mjøsa reduserer flomtoppen i Mjøsa med ca 60 cm i gjennomsnitt. I Øyeren kan magasinene dempe de største flommene med to meter.

Utenom vårflommen er flomdempingen mindre fordi vannstanden i magasinene ligger nokså høyt utover sommeren og høsten.

Viktig å unngå samtidig flomtopp fra Mjøsa og i Glomma

En typisk problemstilling i en flomsituasjon er å unngå at flomvannet fra øvre Glomma gjennom Østerdalen, og flomvannet fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa, treffer områdene rundt Lillestrøm og Øyeren samtidig. Et eksempel på manøvrering er å tappe mest mulig vann ut av Mjøsa før flomtoppen fra Østerdalen kommer, for så å kunne holde igjen vann i Mjøsa mens flomtoppen fra øvre deler av Glomma går forbi.

Kjente flommer og reguleringenes betydning

De mest kjente flommene i Glommavassdraget er Storofsen i 1789 og Vesleofsen i 1995. Flommen i 1995 var en typisk vårflom som kom etter en snørik vinter og kald vår. I slutten av mai ble det varmt og snøsmeltingen gikk raskt. Samtidig fikk vi kraftig nedbør. Dette førte til en storflom med gjentaksintervall på rundt 100 år, og i noen områder helt opp til 200 år.

Magasinenes flomdempende effekt i 1995-flommen

For 1995-flommen er det beregnet at magasinene i vassdraget bidro med å redusere flomtoppen med ca. en meter i Glomma ved Elverum, med ca. 0,6 meter i Gudbrandsdalslågen ved Losna, og 0,4 meter i Mjøsa. For Øyeren var vannstandsreduksjonen så stor som 2,2 meter som følge av reguleringene oppstrøms. Kombinert med andre flomtiltak som eksempelvis utsprengninger for å øke tappekapasiteten ut av sjøen, er den samlede reduksjonen i vannstanden i 1995 beregnet til 4,5 meter sammenlignet med helt uregulert tilstand (Tingvoll 1999, Hydra 2000).

Oversikt over kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder i Glomma og Gudbrandsdalslågen finner du under.

Kulminasjonsvannføring og -vannstand ved sentrale flommer det siste århundre ved ulike steder langs Glomma og Gudbrandsdalslågen

Steder

Før 1967

1995 2013 2014 2018

Stai (øvre Glomma)

1916: 1580 m3/s (mai)

1934: 1810 m3/s (7.-8. mai)

1966: 1710 m3/s (mai)

1967: 1700 m3/s (mai)

1973: 1540 m3/s (juni)

1995:

2040 m3/s (2.juni)

2013:

1550 m3/s (23.mai)

 

2018:

1410 m3/s (12.mai)

Elverum

1916: 2900 m3/s (mai)

1934: 2960 m3/s (mai)

1966: 2600 m3/s (mai)

1967: 2530 m3/s (mai)

1995:

3400 m3/s (2.juni)

5.4 m på lokal skala / 182,75moh (NN54)

2013:

2270 m3/s  (23.mai)

181.44 moh

2014:

1900m3/s (26.mai)

180.98 moh

2018:

2400 m3/s (12.mai)

181,6 m0h

Losna i
G. lågen

1938:

2850 m3/s (2.sept)

6,37 m på lokal skala

1995:

2490 m3/s (3.juni)

6,05 m på lokal skala

2011:

2440 m3/s (12.juni)

184,30 moh

2013:

2370 m3/s (23.mai)

184.18 moh

 

2018:

2250 m3/s (12.mai)

184.0 moh

Mjøsa

1927: 126 moh (juli)

1967: 125,4 moh (juni)

1995:

125.62 moh (11. juni)

2011:

124.42 moh (19. juni)

2013:

124.5 moh (6. juni)

2014:

124.0 moh (31.mai)

2018:

124.35 moh (18. mai)

Øyeren  

1995:

104.4 (9. juni)

2013:

102.85 moh (27.mai)

2018:

102.95 moh (16.-17.mai)

Solbergfoss   1995: 3580m3/s (juni)

2013:

2872 m3/s (27.mai)

 

2018:

2958 m3/s (16.-17.mai)