Forebygg skader – råd til beredskapsaktører

Viktig oppgaver for lokale beredkapsaktører

• 1. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser

  Kommune oppfordres til å gjennomgå egen risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). I denne oppgaven gjøres det vurderinger av hvor og hvor ofte flom og skred kan forekomme, samt hvor store skredene og flommen kan bli.  Kommune må innhente opplysninger om tidligere flom- og skredhendelser og flomskader.

  Aktuelle kart for kommunen å benytte i dette arbeidet er aktsom­hetskart, kart over tidligere hendelser og farekart (finnes i kartlagte områder). De bør være kjent med og kunne bruke eksisterende flomsonekart og andre faresonekart for sin kommune beskrevet på nve.no Flom- og skredfare i din kommune - NVE og tilgjengelige også via NVE atlas.

  Det anbefales også at kommunen kartlegger infrastruktur og bebyggelse. Informasjon om bebyggelse kan hentes fra felles kartdatabase (FKB). Spesielt er det viktig å ha oversikt over infrastruktur av høy samfunnsmessig verdi og bebyggelse hvor det kan oppholde seg mange mennesker. Kart over sårbare objekter og områder (som kritisk infrastruktur og bebyggelse) kan i kombinasjon med farekartene benyttes i vurderinger av hvor det kan forventes skader og hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Dersom viktig infrastruktur og bebyggelse ligger nært eller innenfor potensielle flom og skredområder, vil det være naturlig å rette beredskapsfokus dit ved et regionalt varsel. I en akuttsituasjon kan det i tillegg måtte gjøres prioriteringer mellom sårbare områder og objekter. Da vil vurderinger av type og alvorlighet av potensielle konsekvenser inngå og liv og helse vil ha høyeste prioritet. Risikokart som tar hensyn til både sannsynlighet for og konsekvenser av skredhendelser vil være nyttig i slike priori­teringer. Risikokart kan utarbeides ved å kombinere informasjon om infrastruktur og be­byg­gelse med farekart.

• 2. Kunnskap om flom og jordskredfare tilgrensende kommunen

  Det er viktig for kommunen å få en oversikt over hvilke veg- eller banestrekninger til og fra kommunen som kan bli stengt på grunn av jordskrefare eller oversvømmelser, og om stengning av disse kan isolere kommunen. Dette må gjøres i samarbeidet med Statens Vegvesen, fylkeskommunen, Bane Nor og Statsforvalter.

• 3. Etablere beredskaps- og krisehåndteringsplaner på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen

  Gode forberedelser er viktig for å redusere skadeomfanget. Kommune oppfordres til å gjennomgå beredskapsplan for håndtering av flom- og skredhendelser. Beredskapsplanen skal beskrive handlinger forut for en uønsket hendelse, for å redusere potensielle skader i det berørte området. Beredskapsplanen bør inneholde:

  • Oversikt over mulige forebyggende tiltak, som å rense avløpveier for is, snø, søppel, grus og sand slik at vannet kan renne uten hinder.
  • Oversikt over tilgjengelige ressurser (både materiell og personell). Avklare hvem i kommunen som kan håndtere flom og jordskred, inkl. tilgjengelig personell, maskiner, sandsekker, pumper og sambandsutstyr.
  • Oversikt over høyrisiko objekter som vil trenge oppfølging etter et farevarsel. Kart som viser hvor risikoen er høy (hvor kritiske og sårbare objekter ligger innenfor fare-/aktsomhetssoner) og hvor er det behov for potensielle inngrep/tiltak ved farevarsel er viktige verktøy. Eksempler på sistnevnte kan være kart som viser hvor det skal gjennomføres midlertidig tiltak, ekstra vedlikehold, som sjekking av stikkrenner eller oversikt over evakueringsområder og evakueringsruter.
  • Beskrivelse av hvert potensielt inngrep/tiltak som skal utføres forut en flom eller skred­situasjon/­­ved skred- og flomfare, knyttet til de regionale varslingsnivåene fra Varsom.no
  • Informasjons- og opplæringsplan, som spesifiserer ansvaret for gjennomgang og opp­datering av informasjon, samt for opplæring og gjennomføring av øvelser. For å sikre at beredskapsplanen er kjent kan kommunen arrangere en beredskapsøvelse med tema flom og jordskredfare.

  I tillegg vil det være nyttig å definere planer for kommunens kriseledelse og for informasjon til befolkning og media, samt evakueringsplaner og varslingslister.

• 4. Motta og forstå regionale varsel fra NVE

  Varslingstjenestene må involvere lokalsamfunnene som er fareutsatt. Kommunen anbefales å abonnere på varsom.no (gratis tjeneste) for å få daglig varsler fra varsom.no på e-post og/­eller SMS.  Kommunens personell som mottar varselet må sette seg inn i hva varselet betyr, og også forstå usikkerheter og begrensningene beheftet med varselet.

• 5. Samle/registrere observasjoner og informasjon for å bidra til bedre regional varsling og til risiko- og sårbarhetsvurdering

  Gode data om flom og skredhendelser er svært nyttig for evaluering og forbedring av det regionale varselet i etterkant. Bilder med observasjoner av faretegn under en nedbørs­hendelse, som flom, vann på avveie og skred vil hjelpe flom- og jordskred­varslingen til å lage bedre varsler. Del de via Varsom-appen fortløpende etter hendelser gjennom regobs.no, eller send til flom-jordskredvarsling@nve.no.

• 6. Implementere nødvendige midlertidige tiltak etter utstedt regionalt varsel

  Lokale beredskapsaktører må redusere risiko for skade ved god arealplanlegging, eller med permanente fysiske sikringstiltak. Følg DSBs veileder for sammfunnssikkerhet i arealplanleggingen, og bl.a. NVEs veileder for håndtering av overvann. Arealplanlegging - NVE. Sikringstiltak - NVE

  Midlerti­dige tiltak kan også være farebegrensende, som rensing av vannveier etc. Midlertidige tiltak kan også omfatte ekstra oppfølging i form av inspeksjon i områder med høy sårbarhet/høy risiko, innvolvering av fagekspertise, og konsekvensreduserende tiltak som iverksetting av evakue­ring i de mest kritiske områdene.

• 7. Oppdatere beredskaps- og krisehåndteringsplaner og sjekke om håndtering av jordskredfare er inkludert i planene

  For risiko vil oppdateringer av beredskapsplanen kunne bestå i å innlemme eventuelle nye kartlegginger av faresoner og/eller av sårbar infrastruktur eller annen relevant kunnskap ervervet løpende. Det bør også vurderes om det er behov for oppdateringer i beredskaps- og krisehåndteringsplaner etter en hendelse.