Mjøsa, Vorma og Storsjøen i Odalen

Om vinteren står alle lukene i Svanfossdammen helt åpne, og vannføringen ut av Mjøsa følger det naturlige tilsiget. Når vannstanden i Mjøsa begynner å stige om våren skal lukene i henhold til reglementet settes i det som omtales som «flomstilling», slik at vannføringen i størst mulig grad er slik den ville vært om Mjøsa hadde vært helt uregulert.

For Mjøsa sitt tilfelle vil det faktisk si at en luke skal være stengt, to luker skal stå helt åpne, mens en luke skal manøvreres etter fastsatte bestemmelser ut fra vannstanden i Mjøsa.. Grunnen til dette er at det skal manøvreres slik at skadevirkningene nedover i vassdraget ikke blir større enn de ville vært uten regulering.

Ved fare for skadeflom i Mjøsa kan NVE gi midlertidig tillatelse til at dammen skal åpnes mer for å slippe flommen raskere gjennom slik at vannstanden i Mjøsa øker mindre enn uten en slik tillatelse.

Denne avgjørelsen må imidlertid veies opp mot eventuell vannstandsstigning i Øyeren som ligger nedstrøms. Det er verd å merke seg at en slik tillatelse skal gis bare dersom det å la være fører til en særskilt eller uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.

Når vårflommen kommer skal Mjøsa, så langt det lar seg gjøre, være nedtappet. Tappekapasiteten ut fra Mjøsa ved lave vannstander er imidlertid begrenset, noe som gjør at dette ikke alltid er fysisk mulig.

Det maksimale avløpet ut av Mjøsa ved laveste regulerte vannstand (LRV) er i størrelsesorden 125 m³/s. For at Mjøsa skal tømmes helt ned til LRV må altså tilløpet være mindre enn 125 m³/s over en lengre periode. Det er med andre ord fysikken som er årsak til at Mjøsa ikke alltid er tappet helt ned før vårflommen starter.

Når vannstanden i Mjøsa øker, øker også vannføringen og vannhastigheten ut. At Mjøsa ikke blir helt tømt om vinteren har derfor minimal betydning for størrelsen på flomtoppen om våren.

Siden vannføringen ut av Mjøsa øker når vannstanden stiger, vil noen uker med vannstandsstigning jevne ut forskjellen og gi omtrent det samme resultatet for flomtoppen uansett om Mjøsa var helt tømt før flommen eller ikke.

Manøvreringen av Mjøsa følger et manøvreringsreglement som sier at Mjøsa, så langt det er mulig, skal være nedtappet forut for vårflommen. Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. NVE kan gi tillatelse til, eller pålegg om, annen manøvrering, dersom det er særskilt fare for mennesker, miljø eller eiendom. Båtbruk og friluftsinteresser ligger normalt ikke innenfor disse kriteriene.

Et annet moment er at ulempene som følger av lav vannstand også må veies opp mot sannsynligheten for økt flomvannstand. Selv om faren for stor vårflom synes liten, kan dette endre seg. Hvis det kommer betydelig nedbør, gjerne i kombinasjon med stigende temperatur, vil situasjonen endrer seg raskt. Vi har flere eksempler på at store og svært skadegjørende flommer kan oppstå selv om sannsynligheten var liten i en tidlig fase av vårflommen.