Ofte stilte spørsmål om vårflom

Selv om snømengde har en viss betydning for vårflommen, så er det været som er den avgjørende faktoren for om vi får en vårflom på gult, oransje eller rødt nivå. Det er derfor de løpende værvarslene som gir det viktigste informasjonsgrunnlaget for vårflomprognoser.

Får vi temperaturer som gjør at snøsmeltingen strekkes ut i tid kan vi få en beskjeden vårflom, selv med store snømengder i fjellet. Får vi en kombinasjon med mye regn og høye temperaturer på kort tid, kan vi godt oppleve flommer på gult, oransje og rødt nivå selv om det er lite snø.  

Først når vi eventuelt ser at snøen blir liggende kortere eller lengre enn normalt, blir snø et viktig element i vårflomvarsling.

Det er vårværet og hvor tidlig våren kommer som styrer hvor stor vårflommen blir i Nord-Norge. I denne landsdelen starter vårflommen ofte i juni, selv om store snømengder til en viss grad virker inn ved at snødekket varer lenger utover forsommeren.   

Hvis våren blir kjølig og sen slik at snøen ligger igjen overalt til langt ut i mai, kan vårflommen bli stor fordi alle områder har snø igjen når finværet først kommer. Blir våren mildere kan lavlandet allerede være bart når smeltingen starter i fjellområdene, og vårflommen i et vassdrag spres over lang tid og resulterer i en lavere flomtopp i stedet for å gi en konsentrert flomtopp.   

Den avgjørende faktoren for hvor stor vårflommen blir er været. Får vi temperaturer som gjør at snøsmeltingen strekkes ut i tid kan vi få en beskjeden vårflom, selv med store snømengder i fjellet. Får vi en kombinasjon med mye regn og høye temperaturer på kort tid, kan vi godt oppleve flommer på gult, oransje og rødt nivå selv om det er lite snø.   

Vi følger med og modellerer basert på historiske data, men det er ikke det samme som en prognose. Det er de løpende værvarslene som gir det viktigste informasjonsgrunnlaget for vårflomprognoser. 

NVE lager regionale flomvarsler, mens det er kommunene som har ansvaret for å gjøre lokale vurderinger av konsekvensene av en vårflom.  

Drammensvassdraget  

Her finner du informasjon om målestasjoner langs Drammenvassdraget, de største reguleringene og hvordan man kan forebygge flomskader langs Norges nest største vassdrag. Drammensvassdraget | Varsom.no 

Glommavassdraget 

Her finner du informasjon om målestasjoner langs Glommavassdraget, og flom og regulering i de ulike delene av vassdraget. Flom i Glommavassdraget | Varsom.no 

Vårt viktigste råd til innbyggere er at man bør gjøre det til en vårrutine å forebygge flomskader. Det handler om å ta seg en runde rundt i nærområdet og rense sluk, grøfter og rør hvor vannet kan samle seg opp frie for is, kvist og løv, slik at smeltevannet kan renne unna. Bønder bør flytte rundballer og campingvogneiere bør flytte vognene sine vekk fra elvebredden.  

Vi oppfordrer alle  til å følge med på flomvarsler på varsom.no og å abonnere på flomvarsler.  

Her finner du noen flere råd til innbyggere: Flområd til privatpersoner | Varsom.no