Styrtregn
Styrtregn er intense regnbyger over én eller noen timer, gjerne helt lokalt. Lyn, torden, hagl og kraftig vindkast hører ofte sammen med styrtregn. Styrtregn er et sommerfenomen som vi stadig oftere opplever.
Hva er skadepotensialet?
Når det regner så intenst over en kort tidsperiode blir det ofte utfordringer med overvann. Tettbygde områder, asfalterte veier eller steder som mangler god nok drenering er ofte spesielt utsatt. Andre mulige konsekvenser er bekke- og elveløpsendringer og jord- og flomskred der regnbygene treffer.
De siste årene har det vært flere dramatiske hendelser som følge av styrtregn, blant annet i Utvik i 2017, og i Jølster, Brumunddal og Fredrikstad i 2019.
Hvorfor har vi samordnet varsel fra NVE og MET?
Det er vanlig å skille mellom langvarig regn (over flere dager og store områder) og styrtregn (intense regnbyger over en eller noen få timer og gjerne helt lokalt).
Tidligere sendte vi farevarsel om kraftige regnbyger og egne farevarsel om flom- og jordskred. Nå er disse samlet til ett farevarsel fra MET, kalt styrtregn-varsel. NVE vil derfor ikke utstede noe eget varsel om flom- og jordskred. Det betyr at publikum og beredskapsaktører får ett samordnet varsel.
- Abonner på flom- og skredvarsel på varsom.no
- Her finner du en oversikt over alle naturfarevarsler
- Se også yr.no og halo.met.no
Merk: Det vil fortsatt komme separate flom- og jordskredvarsler når hovedårsaken ikke er styrtregn. Det vil også utstedes varsel om mye regn gjennom hele året, for regn som varer over lengre tid (> 6 timer).
Oransje er det høyeste varslingsnivået
Det er kun to varslingsnivåer for styrtregn der oransje nivå er høyeste nivå. Styrtregnvarsel på oransje nivå er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden, men det vil inntreffe oftere i et varmere klima. Styrtregn kan gi store skader i det området som blir berørt av den intense nedbøren.
Hva forårsaker styrtregn?
Styrtregn oppstår i ustabil luft, for eksempel ved sterk soloppvarming av landområder om sommeren. På slike dager vil sola varme opp bakken, som igjen varmer opp lufta ved bakken. Denne lufta vil stige og føre med seg fuktighet oppover.
Om det er nok oppadgående bevegelse i lufta vil det dannes skyer. Skyene kan vokse til bygeskyer med nedbør, og er som regel størst utpå ettermiddagen når det er varmest. Dersom lufta er ustabil nok og oppvarmingen er tilstrekkelig kan disse skyene utvikle seg til styrtregn.
Hvorfor er det utfordrende å varsle styrtregn?
Nedbør om sommeren er vanskeligere å varsle enn nedbør fra vinterens lavtrykk. Problemet med nedbør om sommeren er at den ofte er veldig lokal. Det kan regne kraftig innenfor et område på noen hundre meter, mens en nedbørmåler like i nærheten ikke registrerer noe regn. Jo nærmere hendelsen man kommer, jo bedre blir varslene. Det vil si, det er større sjanse for at regnet varsles på rett sted til rett tid.
Det at styrtregn er så lokalt gjør et utfordrende å sette farenivå. Det er skadepotensiale der bygene treffer som er avgjørende. Derfor kan varsel om styrtregn oppfattes som falsk alarm. Men styrtregn kan gi alvorlige konsekvenser lokalt, selv om det i utgangspunktet er lite vann i bakken, elver og bekker.
Du kan hjelpe oss å forbedre styrtregnvarsel ved å sende oss bilder av skader og konsekvenser nær deg ved bruk av Regobs-appen.