Istykkelsen kan variere svært brått, så det er viktig å lære seg å bruke syn og hørsel når man ferdes på isen.
Ofte avslører overgangene seg som skillelinjer en kan se. Typisk er fargeforandringer i isen eller strukturforandringer på overflaten, både på liten skala som glatt eller ruglete is, eller på større skalaer som råker og sammenskyvninger. Ved slike skiller må man stoppe opp og foreta ny vurdering av sikkerheten.
Med hørselen kan man med trening registrere forskjell på tykk og tynn is, særlig på stålis, for tynnere is gir en lysere lyd når man skøyter på den eller slår staven eller skøyten ned i den. En varsles også av lyden når is sprekker, men oftest er de lydene ufarlige.