Vindeffekter

Vindbrønner

Særlig på store vann kan vinden holde områder isfrie. Den nedkjølte overflaten blandes med underliggende varmt vann og forsinker isprosessen. Slike hull er ofte runde og ser dermed ut som et brønnhull, derav navnet. Området vil gradvis islegges ved at isen brer seg fra kantene som ved islegging i strømmende elv. Dersom det stilner av et par dager kan hele vindbrønnen islegge seg, og vi får en svært farlig issituasjon til isen bærer. Ofte kan man se en vindbrønn ved at fargen på isoverflaten endres. Noen ganger ser man en noe forhøyet gammel iskant rundt brønnen. Det skyldes bølgeskvalping når brønnen var isfri.

Varierende dominerende vindretning gjør at vindbrønner oppstår på forskjellige steder fra år til år, men de er som regel knyttet til de dypeste områdene av vannet.

Odder

Rundt odder øker ofte vindhastigheten og kan sette opp en strøm som kan forsinke isleggingen. I praksis er det samme effekt som for vindbrønner.

Odder kan også samle vannstrømmen og dermed øke strømhastigheten. Isen kan da smelte nedenifra dersom det er grunt. Dette kan også sammenlignes med den tidligere omtalte gjennomstrømningen på trange og grunne sund.

Snøfokk

Vind på isen etter eller under snøfall kan føre til at snøen legger seg i fonner, eller at snø samler seg i lunere områder. Økt snømengde betyr mer isolasjon og redusert isvekst. Måler du istykkelsen på et avblåst område kan du derfor overvurdere istykkelsen i de snødekte områdene.

Dette er særlig et problem for tyngre kjøretøyer når det har vært flere islag. De kan være sammenfrosset til ett bærende islag der snøen er tynn, mens det ennå er lagdelt is i områdene med tykt snødekke. Da blir bæreevnen omtrent som det tykkeste laget alene, og ofte for lite for kjøretøyet. Mange alvorlige ulykker skyldes feilvurderinger med dette. Problemet er størst på store og vindutsatte vann.