Hopp til hovedinnhold

Bæreevne

Styrke og bæreevne er to sider av samme sak. Is som knuser lett bærer også lite.

I tillegg til den observerte istykkelsen og istypen på stedet må man ta høyde for at isen varierer noe, for du kan ha målt på et sted hvor isen er tykkere enn omgivelsene. Da ser man bort fra steder på vannet som en alltid skal unngå, hvor vann kan strømme under isen (se kapittel om Generelt farlige steder på en innsjø) Stålis kan bære et menneske helt ned til 5 cm og den bærer godt på 7 cm. Er man en gruppe må isen være tykkere, eller man må ha god avstand. Er man i grenseland med istykkelsen kan faktisk de foran svekke isen så mye at en etterfølgende person går gjennom. Sørpeis kan ha kvalitet som er nær stålis, men var det mye snø og lite vann ved innfrysingen blir kvaliteten dårlig. Hvit is er derfor svakest, mens mørkere/klar sørpeis er best (må ikke forveksles med mørk is om våren, som er dårlig is). Er kvaliteten god kan vi som en tommelfingerregel regne at en cm hard sørpeis regnes som en halv cm stålis. Sprø sørpeis må ikke regnes med.

Når sørpeislag og stålislag er frosset sammen kan man derfor sidestille isen med et stålislag med tykkelse lik summen av stålistykkelsen og halve sørpeistykkelsen. 10 cm sørpeis sammenfrosset med 7 cm stålis tilsvarer derfor 12 cm (10 cm/2 + 7 cm). Er ikke sørpeisen fastfrosset til stålisen må det regnes som to separate lag (lagdelt is).

Bæreevnen til lagdelt is regnes som bæreevnen til det sterkeste laget (ikke legg sammen tykkelsene på lagene!). Ofte er det lagdelt is på innsjøene, og det er ikke farlig å gå på ski på et tynt overislag dersom du vet det er et tykt stålislag under sørpen. En blir i verste fall våt på føttene.

Med noe sikkerhetsmargin er derfor NVEs ferdselsråd for personer:

  • Det tykkeste islaget består av minst 10 cm stålis, eller sammenfrosset sørpeis/stålis som kan omregnes til minst 10 cm stålis.
  • Sørpeis av god kvalitet kan regnes som halv stålistykkelse.
  • Er islagene godt sammenfrosset kan tykkelsene summeres.
  • Våris har ingen bæreevne og må ikke summeres med underliggende islag selv om lagene er sammenfrosset.

Ferdsel med kjøretøy krever tykkere is. Vi beklager at vi ennå ikke har et godt kapittel om dette i isskolen. De største problemer med ferdsel er at det er vanskelig å ha kontroll på isen i hele området det skal kjøres, både tykkelse, sprekker og lagdeling.