Istykkelse

Er isen over 20 cm er isbor det klart beste hjelpemiddelet for å lage et hull i isen. Med en liten turøks kan man slå seg 15 cm ned i isen, og en isstav (se kapittel om utstyr) slår 5-10 cm ned i isen. Med en lett isskrue kan man bore 20 cm ned i isen (se video lenger ned på siden). Er iskvaliteten god, så er man godt fornøyd når man etter 10 cm ikke har kommet gjennom. På skøytbar is bør man unngå å lage slike groper som andre kan snuble i. En må der hugge helt gjennom for å få vann til å stige opp i hullet og gi mulighet for gjenfrysing. Legg isen du hakket vekk tilbake i hullet slik at flaten blir glatt igjen. En isstav lager små groper som ikke utgjør noe problem for andre skøytere.

Istykkelsen er ofte større enn man ser ved å titte ned i et hull, særlig om man bruker isstav eller øks, da nedre del av hullkanten ofte er brukket av. En bør derfor ha med en L-formet pinne slik at nedre del av pinnen kan skyves inn og oppunder isen, og utstikkeren må være lang nok til å komme forbi område hvor biter kan være avbrukket. Dette krever litt størrelse på hullet hvis isen er tykkere enn noen få cm. Vi i NVE bruker en enkel kombinasjonen av isbor og en barneskistav med stiv trinse og cm-merker på staven.

Ved lagdelt is som ikke er sammenfrosset må trinsen (eller nedre del av L-pinnen) stikkes inn mellom lagene for å finne lagtykkelsene. Dersom et sørpeislag og et stålislag er sammenfrosset må man holde målestaven ved skillelinjen. Da er ofte en tommestokk mer nøyaktig. En må videre sjekke om det er en svakhet i isen i overgangen fra sørpeis til stålis. Det kan være vanskelig å se helt sikkert at lagene er sammenfrosset. Er man i tvil kan man prøve å stikke noe hardt inn i skillesonen, for eksempel en mynt.