VARSOM: ISVARSLING

LandsoversiktLandsoversikt

Gjelder fra onsdag 12. mai til fredag 21. mai

I lavlandet i Sør-Norge, under ca. 200-400 moh er mye is smeltet helt. Det er nå vårisdannelse langs kysten i hele landet. Litt opp i høyden ligger det fortsatt beskyttende snø på isen.

Det varsles en betydelig varmere værtype, særlig i Sør-Norge. Det ventes plussgrader på dagen også i fjellet, og nattefrosten vil utebli helt opp til 1500 moh lengst sør, avtagende til ca. 300 moh i Finnmark. Det setter virkelig fart på snø og issmeltingen. Snøsmelting vil gi økt vannføring og smelting under isen. Det ventes betydelig svekking av isen under ca. 1000 moh i sør, avtagende til ca. 200 moh lengst nord.

Høyere opp vil virkningen på isen avta. Det blir overvann og noe issmelting, men kommer man høyt nok venter vi ikke nevneverdig svekking av isen der det ikke er strøm under isen. Husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.

Det er alltid svakere is der det er strøm under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund, og selvsagt i elver. Faren er ekstra stor der vannføringen er høy, altså ved store elver. Vårisdannelsen går raskere i strømområdene når det også tilføres varme fra undersiden. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløpet på en innsjø, hvor fisket kanskje er best. Der de tidligere på vinteren kunne gå nesten til iskanten, går de overraskende gjennom på råtten våris før de kommer så langt.

I detaljvarslene er høydene for isens nedbryting bedre angitt, men det er store usikkerheter, så lær deg å gjenkjenne våris

Våris har den skumle egenskapen at den kan bære etter en kald natt, men utover formiddagen plutselig miste bæreevnen, sjekk alltid hardheten i isen. På dårlig våris kan man gå gjennom på 30 cm is. Går du gjennom på slik is er det svært vanskelig å komme seg opp da isen bare brister på nytt. Man må ha hjelp fra kamerater med kasteline, eller et helikopter. Man må ha 10 cm solid is for å kunne gå relativt trygt, men du må ikke regne med den delen av isen som er så svak at du lett borer eller hogger den bort. Vårisdannelsen skjer raskest der sola kommer til, så nord- og østsiden av vannet er mest utsatt. Unngå å starte turen i skyggeområdene og bevege deg mot svakere is på solsidene.

Isvarselet gjelder ikke for elveis, men husk at elvene åpner seg lenge før innsjøisen forsvinner. På vårskiturer kan det være problematisk å krysse elver.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med hvor langt nedbrytingen av isen er kommet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Les mer detaljer under detaljvarslene for hver region.

Se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene ved å klikke i tabellen under.

Gyldighetsdatoer

Kontaktperson for isvarselet: Ånund Kvambekk

Våris - liten bæreevne

Utløpsos og innløpsos

Åpent vann der elva renner ut av vannets "utløpsos". Dette skyldes at varmt vann fra dypet trekkes opp mot overflaten i utløpssonen. Utløpsoset er størst på dype vann, når vannføringen er stor og lufttemperaturen høy. Midtvinters kan innløpsos og utløpsos være helt snødekte, med tynn is under så her er plumpefaren stor.
Arkivfoto: Kolbjørn Tjessem, Indra Fisketjørn. 490 moh i Gjesdal, 4.mars 2015. Bildet er hentet fra regObs.no.

Se alle isobservasjoner på iskart.no. Iskartet kan også brukes i nettleseren på mobile enheter. Åpne chrome i mobilen og åpne deretter iskart.no.



Se isproblemer i kart

Isproblemer generelt
Isproblemer ved kraftverk

Lær mer om is
Last ned en lettlest rapport med mye bilder som beskriver isprosessene i elver og innsjøer, samt på reguleringsmagasiner (22 Mb). Rapporten har også et eget kapittel om isproblemer og håndtering av disse, med nærmere beskrivelse av elleve større norske vassdrag. (trykk på bildet).

Isvarslingen på sosiale medier