Hopp til hovedinnhold

Nytt skiførekart på SeNorge.no

Publisert: 05.02.2025

Kartet som viser skiføre på nettsiden SeNorge.no har nå blitt nytt og bedre. Det nye kartet skiller bedre på om det er skiføre eller ikke. Sammenligning med snødypobservasjoner viser at kartet stemmer i mer enn 75 % av tilfellene.

NVEs kartnettside SeNorge.no viser daglig oppdaterte kart over snø- og værforhold i Norge, blant annet skiføre. Nå har kartet som viser skiføre blitt nytt og bedre. Det nye kartet viser bedre hvor i landet det er godt skiføre og ikke, og har relativt bra treffsikkerhet.

I det nye kartet, som er basert på beregninger fra en snømodell, har de fire skiføreklassene fått nye navn og definisjoner:

«Barmark eller tynt snødekke» vises når snømengden er mindre enn 20 kg snø per kvadratmeter. Dette tilsvarer mindre enn ca. 5-10 cm snødybde. Denne klassen vises også når det bare er flekkvis med snø igjen (når snøen dekker mindre enn 20% av totalt areal).

«Lite snø, mulig skiføre» vises når snømengden er mellom 20-60 kg snø per kvadratmeter. Dette tilsvarer ca. 5-30 cm snødybde. Denne klassen vises også når det er en blanding av snø- og barmarksflekker (når snøen dekker 20-50% av totalt areal).  

«Skiføre fuktig snø» vises når gjennomsnittlig lufttemperatur gjennom døgnet viser plussgrader og snømengden er over 60 kg snø per kvadratmeter. Dette tilsvarer mer enn ca. 15-30 cm snødybde. Denne klassen vises kun når det er mer terreng som er dekket av snø enn det som er barmark.

«Skiføre tørr snø» har ellers samme definisjonen som «Skiføre fuktig snø» men lufttemperatur viser nå minusgrader.

− I skiførekartet bruker vi i hovedsak snømengder til å definere skiføret, sier Tuomo Saloranta, snøforsker i NVE. Det vil si mengden av snøkrystaller uttrykt i kg snø per kvadratmeter, eller alternativt i millimeter vannekvivalent.

Det finnes også andre måter å definere skiføret og forutse sannsynligheten for å kjøre ski over stein og grus. Tidligere har for eksempel 25 cm snødybde blitt satt som en minimumsverdi for om det er skiføre (se figur). Ulempen med denne avgrensningen er at den ikke tar hensyn til hvor kompakt snøen er, som har mye å si for skiføret.  

Skiførekart og graf av antall skidager på Bjørnholt i 1995-2024
Figur til venstre: Skiføre i Norge 5. februar, ifølge den nye versjonen av SeNorge skiførekart. Figur til høyre: Antall skidager (definert som dager med minst 25 cm snødybde) på den meteorologiske stasjonen «Bjørnholt» (360 moh.) i Oslos Nordmarka de siste 30 årene (datakilde: seklima.met.no). Grafen viser en stor variasjon i skisesonglengden fra år til år. I gamle dager (fra 1900 til ca. 1970) varte skisesongen i gjennomsnitt ca. 140 dager, men sesonglengden krympet deretter og har vært i gjennomsnitt ca. 100 dager de siste 30 årene.

(Klikk her for større figur)

Hvor godt stemmer de nye skiførekartene da med virkeligheten?

− Om vi baserer oss på 10 år med daglige snødybdeobservasjoner fra flere hundre stasjoner rundt omkring i landet, kan vi fastslå at i 75-85 % av tilfellene pleier snøkartene på SeNorge.no å vise riktig når den viser «snødybde som er minst 25 cm» i perioden fra begynnelsen av januar til midten av april, sier Saloranta. Skiførekartet vil likevel ikke kunne slå gode oppdaterte lokale føremeldinger, om de finnes, tilføyer Saloranta.