Mange sørpeskred i Nordland siste uken i januar 2023

Sørpeskredvarselet fra Jordskredvarslinga ble godt videreformidlet av media.

 - Vi opplevde at media generelt var flinke til å videreformidle farevarselet, og rapportere om sørpeskred, sier jordskredvakt i Ann-Live Øye Leine i NVE.

Formidling av korrekt skredtype er viktig for det videre arbeidet med å forbedre varslene. Sørpeskred blandes av og til sammen med snøskred eller flomskred. Dette fører til underrapportering av skredtypen. Observasjoner av skred kan gjøres via registereringstjenesten Regobs.no. Når data er registrert så er observasjonene tilgjengelig for alle å lese.

Sørpeskred førte til flere stengte veier

Tre av sørpeskredene gikk over riksvei 80 mellom Fauske og Bodø. Skredene rammet også Nordlandsbanen nedenfor veien. Strekningen er en svært viktig ferdselsåre, og trafikkeres normalt av flere tusen daglig. På grunn av krevende forhold i området, var vei og bane stengt sjeldent lenge - i over et døgn. Mange alternative veier var også stengt på grunn av værsituasjonen. Statens Vegvesen filmet restene av flere av sørpeskredene med drone dagen etter, flere korte flimsnutter fra Kistrand riksvei 80 er gjort tilgjengelig. 

Forhold som gir sørpeskred

For at sørpeskred kan oppstå, må vannet hindres i å trenge ned i bakken under snøen. Dette kan skje når det er tele og is i bakken. Bakken kan være våt etter mye regn, før snøen kom. Eller det kan være svaberg eller bart fjell som danner et tett lag. Nordland er et område med mye svaberg. Vannet vil da suges opp i snøen.

I forkant av 25. januar, hadde snøpakka stedvis et lag av kantkornet snø  ved bakken. Dette er en av de mest utsatte snøtypene når det gjelder sørpeskred. I tillegg må det være en viss mengde snø, plussgrader og tilstrekkelig vanntilførsel til snøpakka i form av regn og, eller snøsmelting. Hvor mye vann som skal til, avhenger av snøtypen på stedet.

Flest sørpeskred i lavlandet

Skredene gikk for det meste i lavereliggende deler av landsdelen, både ved kysten og lenger inn i landet som Dunderlandsdalen. Årsaken til at sørpeskredene ofte først går lavt i terrenget, er at snømengdene er mindre her enn i høyden. Samtidig vil nedbøren ofte komme som regn i lavlandet, mens den kommer som sludd og snø høyere opp. Vanntilførselen fra regn og snøsmelting, i forhold til snømengdene, blir derfor først stor i lavere i terrenget. Forholdet mellom vanntilførsel fra regn og snøsmelting, i forhold til snømengdene, blir derfor først stor i lavereliggende områder.

Sørpeskred løses ut i slakt terreng, men kan fortsette ned bratte skråninger

I motsetning til mange andre typer skred, dannes sørpeskred i terreng under 30 grader. Skredene kan deretter renne ned brattere terreng. Det høye vanninnholdet gir skredtypen lang rekkevidde, og de kan gå flere kilometer nedover. Sørpeskred er en av de skredtypene som har størst erosjonskraft. Hvis de når ned til områder uten snø, men med fuktig jord kan de erodere mye, enten som sørpeskred eller som flomskred.

Erosjon etter sørpeskred i Berge, Høyanger 2011. Foto: Odd Are Jensen, NVE.

Hvorfor varsles sørpeskred av Jordskredvarslingen

Det er flere årsaker til at NVE har valgt å legge varsling av sørpeskredfare til jordskredvarslingen. Skredene er vannrelatert, og grunnforholdene er også en del av farevurderingene. Grunnforhold og vanntilførsel ligger til grunn for vurderinger som gjøres av Flom- og jordskredvarslingen.

Sørpeskred kan forekomme også i perioder der det ikke varsles snøskredfare. Som en kuriositet kan nevnes at det i Frankrike sommeren  2019 under Tour de France oppsto forhold som i løpet av kort tid førte til sørpeskred, som utviklet seg videre til flomskred. Først kom det en del nysnø som la seg på den tette asfalten. Dette ble så etterfulgt av intenst regn. Regnet omdannet snøen til sørpe som begynte å flyte ut og ned. På veien dro den med seg oppbløtt jord og ble et flomskred som gikk over veien i svingen nedenfor.

Sørpeskred kan forekomme alle steder der de rette forholdene oppstår, og dermed også utenfor regionene det varsles snøskredfare for.

Mer informasjon om sørpeskred og varsling av regional sørpeskredfare finner du i:

• NVE faktaark 6/2013
• NVE rapport  42/2020