Tidlig farevarsler ga samfunnet tid til å forberede seg på ekstremværet Jakob
Ekstremværet Jakob ble varslet allerede tirsdag formiddag. Det ga samfunnet og beredskapsaktørene tid til å forberede seg og forebygge potensielle skader. Flere steder virket NVEs sikringstiltak slik de skulle, og bidro til å redusere skadeomfanget.
Bilde av flommasser fra Erdalselva tatt 01.11.24 ved Eidfjord under Jakob, Foto: Tor Hognestad/NVE.
Ekstremværet Jakob traff Vestlandet med ekstremt mye regn torsdag 30.10 og fredag morgen 01.11. Jakob skyldes en «atmosfærisk elv» som tok med seg store mengder vann over Atlanterhavet på sin ferd mot Vestlandet.
Gode forberedelser er viktig for å redusere skadeomfanget
Det viktigste man kan gjøre for å redusere skadeomfanget av flom er å gjøre forebyggende tiltak, som å ha åpne vannveier, rense stikkrenner og kulverter, og fjerne verdisaker.
– Vi sendte ut det første farevarslet allerede på tirsdag formiddag. Kommuner, beredskapsaktører og innbyggere på Vestlandet fikk tid til å forberede seg på ekstremværet Jakob, sier seksjonssjef for varsling av flom og jordskredfare i NVE Torill Engen Skaugen.
Voss Herad har blitt rammet av skadeflom både i 2014 og i 2022. For å redusere skadeomfanget av fremtidige flommer hadde de anskaffet flomgjerder, som de nå fikk testet ut. De nye flomgjerdene ble satt opp rundt flere flomutsatte bygninger i Voss sentrum. Det samme gjorde Aurland kommune, som satt 150 m med flomgjerder langs Flåmselvi i Flåm sentrum.
De fleste kommunene, BaneNor og Statens vegvesen i de berørte område hadde satt kriseberedskap og ekstra mannskap ble kalt inn.
Statens vegvesen og fylkeskommuner stengte flere veier på grunn av faren for flom og skred. BaneNor stengte Flåmsbanen og innførte saktekjøring for godstog mellom Arna og Finse på Bergensbanen natt til torsdag. Persontog på Bergensbanen ble innstilt.
Observert vannføring på rødt nivå
NVE var i kontakt med regulanter. Flere av disse iverksatte tiltak for å redusere risikoen for skadeflom, blant annet ved å forhåndstappe kraftmagasiner.
– Vannføringsstasjonen Hølen, som ligger i Kinso-vassdraget i Ullensvang kommune, har registrert timesvannføring tilbake til 1962. Det har aldri tidligere vært registrert like stor vannføring som vi nå har observert. Den største flommen som er registrert her tidligere var i oktober 2014, sier Torill Engen Skaugen, seksjonssjef i NVE.
Vannføring i elvene nådde oransje nivå mange steder i Vestland fylke torsdag ettermiddag. Flomtoppen ble nådd i de fleste elvene fredag morgen, men vannføringen steg ut over dagen i de største elvene og noen innsjøer. Det ble observert vannføring på rødt nivå i 5 elver.
Flere skred og flomskader
De første hendelsene rammet spesielt Bergen-område torsdag morgen. Flere veier ble stengt som følge av overvann og oversvømmelser. Dette førte til store trafikale problemer. Flere bygninger fikk også kjellere full av vann. Brannvesenet i Bergen fikk bistand av forsvaret med sandsekker til flomsikring.
Flere bygder ble isolert og personer evakuert som følge av oversvømmelser og skred.
Noen eksempler på hendelser er:
- 47 personer ble evakuert på Eitrheim i Ullensvang der en flomvoll fikk skader.
- Natt til fredag flommet vann inn på det historiske hotellet Ullensvang i Lofthus fra en elv som hadde gått over sine bredder. Vannet påførte store skader i hotellet.
- Vannverket i Kinsarvik i Ullensvang ble skadet, og store deler av Kinsarvik stod uten vannforsyning fra fredag morgen.
- Flere veier ble stengt som følge av skred og oversvømmelse noe som bl.a. førte til at Odda ble isolert.
- 60 personer var torsdag kveld isolert i tre ulike bygder i Sogndal kommune som følge av stengte veier.
- Årdal kommune evakuerte rundt 100 beboere som var nærmeste elva Sitla som tok et nytt løp og gikk over sine bredder.
- En bil ble skadet da brua Edna på sør-sida av Odda over fv. 550 knakk torsdag kveld. I tillegg er det registrert at over 60 riks- eller fylkesveier ble stengt pga. flom og oversvømmelser.
- En lastebil ble tatt i et flomskred på E16 i Lærdal natt til fredag. Det er foreløpig registrert over 60 jord- og jordskredhendelser. De fleste førte til stengte veier, og noen skadet veier.
Oppsummering av NVEs innsats under ekstremværet Jakob
Varslingstjenesten for flom og jordskredfare i NVE, i samarbeid med Meteorologisk institutt (MET), fulgte situasjonen tett fra mandag 28.10.
- MET og NVE sendte første varsel på oransje nivå tirsdag 29.10 kl. 11.
- Onsdag kl. 10 ustedte MET et varsel for ekstremt mye regn på rødt nivå for midtre og indre strøk av Vestlandet. Ekstremværet fikk navnet Jakob. En time senere oppgraderte NVE farevarselene for jordskredfare til rødt nivå for store deler av Vestlandet. Flomvarsel på rødt nivå ble sendt ut cirka kl. 15 samme dag. Varslene gjaldt fra natt til torsdag til fredag.
- Nedbøren traff først den ytre delen av Vestland natt til torsdag. Deretter beveget regnet seg gradvis til midtre og indre strøk av Vestlandet.
- Odda og bygder i Sørfjorden i Ullensvang kommune, samt Sogndal og Årdal kommuner i Sogn, ble hardest rammet.
- NVE publiserte varsler og statusrapport på varsom.no
- NVE gikk i beredskap onsdag morgen
- NVE bistod kommuner og andre beredskapsaktører ved behov.
- NVE var i kontakt med Statens vegvesen (SVV), enkelt kommuner og flere vassdragsregulanter på Vestlandet.
- NVE presenterte, sammen med MET, situasjonsbilde, farevarsler og prognoser i flere fylkesberedskapsmøter som Statforvalterne i Vestland og Møre og Romsdal fylker arrangerte for å samordne informasjon til berørte kommuner og andre beredskapsaktører.
Kontakt: Torill Engen Skaugen, seksjonssjef, toskau@nve.no, tlf. 93081671