Vårflomanalyse 20. mai 2020. Flomutsikter for mai-juni 2020

Neste vårflomanalysen publiseres på varsom.no torsdag 28. mai ca. kl. 13, eller tidligere hvis vesentlige endringer.

Det er fortsatt stor sannsynlighet for stor vårflom i Nord-Norge. Også i Sør-Norge er sannsynligheten fortsatt stor i elver som har en vesentlig andel av dreneringsområdet dekket med snø. Sannsynligheten for stor vårflom er stort sett uendret fra vårflomanalysen datert 14.mai.

Det er snømengdene som er det viktigste grunnlaget for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom. NVE har beregnet snømengder for hele landet basert på nedbør- og temperaturdata fra Meteorologisk institutt tilbake til 1958. På bakgrunn av disse beregningene er dette året - på landsbasis - så langt det mest snørike året siden 1958.

- Det er spesielt mye i Nord-Norge, men også i Trøndelag og i Sør-Norge er det uvanlig store snømengder mange steder, sier Inger Karin Engen, hydrolog ved flomvarslingstjenesten i NVE.

Stor sannsynlighet for stor vårflom fra sør til nord

Sannsynligheten for stor vårflom er aller størst i Nord-Norge, med opp mot 95% sannsynlighet. Med stor vårflom mener vi her flom på oransje nivå. Det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader.

I Trøndelag er det flere vassdrag som har opp mot 90% sannsynlighet for stor flom, og i Sør-Norge er det 75% sannsynlighet for stor flom i Gudbrandsdalslågen ved Losna (nær innløpet til Mjøsa). Det samme gjelder i høyereliggende deler av andre vassdrag på Østlandet, som f.eks. i høyereliggende deler av Glomma, Trysilelva, Drammensvassdraget. Vi ser det samme i høyereliggende deler også både på Vestlandet og i Agder. 

Langt nede i disse elvene i Sør-Norge er imidlertid sannsynligheten for stor vårflom noe mindre, til dels fortsatt litt større enn normalt. Dette skyldes at det er lite eller ingen snø i lavlandet.

I sterkt regulerte vassdrag er det i tillegg magasinering av smeltevann i reguleringsmagasiner som fører til mindre sannsynlighet for stor vårflom.

Snøsmeltingen ventes å komme i gang i løpet av helgen

- Det ventes nå noen dager med stigende temperatur i hele landet, og snøsmeltingen vil komme godt i gang, spesielt i snødekte områder i Sør-Norge og sørlige deler av Trøndelag. I disse områdene ventes det derfor vannføringsøkning i bekker og mindre elver. I Sør-Norge ventes også litt nedbør i løpet av helgen.

Slik det ser ut nå er det foreløpig ikke grunnlag for å utstede flomvarsel for noen del av landet. Dette kan imidlertid endre seg raskt, avhengig av været, og det oppfordres til å følge nøye med på varsom.no.

Det er indikasjoner på synkende temperatur igjen fra midten av kommende uke, mest i nord, men også i sør. Hvis dette slår til vil snøsmeltingen avta, med påfølgende avtagende vannføring.

Det er en gunstig utvikling dersom det kommer lite nedbør, og varme perioder blir avløst av korte perioder med lavere temperatur som bremser snøsmeltingen.

Når vårflommen kommer og hvor stor den blir er helt avhengig av hvordan været utvikler seg videre. Det finnes også scenarier som indikerer at vårflommen kan nå toppen så sent som i slutten av juni og begynnelsen av juli i noen vassdrag.

Dersom det ventes så stor vannføring at den vil passere laveste varslingsnivå som NVE opererer med (gult nivå), i løpet av de nærmeste 1-3 dagene, publiserer NVE varsel på varsom.no. For å bli varslet med en gang slike varsler er publisert, kan du abonnere gratis på abonner.varsom.no.

Helt nederst i denne nyhetssaken ligger det grafer for noen representative elver som indikerer hvordan årets vårflom kan bli, basert på hvordan været har vært tidligere år.

Mjøsa

Når det er mye snø i fjellet i Sør-Norge er det alltid stor oppmerksomhet omkring vårflomutsiktene for landets størst innsjø. Flomlukene i Mjøsa står helt åpne, slik de skal gjøre i henhold til reglementet. Men selv om de fortsatt holdes helt åpne videre utover våren, viser både NVEs og regulantens beregninger at det er stor sannsynlighet for å få høy flomvannstand i Mjøsa i løpet av våren / forsommeren.

Basert på årets snømengder og den variasjon vi har sett i været gjennom de siste tiårene, er det beregnet en sannsynlighet på 90 % for at vannstanden i Mjøsa vil overstige begynnende skadenivå, (det er 123,69 moh i NN54, 123,9 moh i NN2000, tilsvarende 6,0 m på lokal skala). Ut fra tidligere års vær og det snømagasin vi nå har, er det mest sannsynlig at Mjøsa vil kulminere med en vannstand som er 0,3 – 1,3 m over dette nivået (dvs. 124,2 – 125,2 moh i NN2000, 123,99 – 124,99 moh i NN1954, tilsvarende mellom 6,3 og 7,3 m på lokal skala). Om flomtoppen i Mjøsa i år blir større eller mindre enn dette, er helt avhengig av værutviklingen videre utover våren og sommeren. Til sammenligning var flomvannstanden i 2018 ca. 6,65 m og i 1995 ca. 7,9 m på lokal skala. 

Se informasjon om regulering av Mjøsa her.

Gode forberedelser viktig for å redusere fare for flomskader

Les mer om flom i regulerte vassdrag her.

NVE oppfordrer generelt både beredskapsapparatet lokalt og publikum til å følge med og gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser i forbindelse med snøsmelting om ettervinteren og våren.

Et viktig tiltak er å åpne og rense avløpsveier som stikkrenner og kummer for å sikre at vannet får fri passasje forut for vårflommen.

Et annet viktig tiltak er å flytte alle verdier og løse gjenstander bort fra områder som kan bli oversvømt. Dette dreier seg blant annet om kjøretøy, campingvogner, anleggsmaskiner, rundballer, plast og annet avfall.

I løpet av kommende uker må du være forberedt på å flytte campingvogner og andre flyttbare gjenstander fra flomutsatte områder. Du får tilsendt flomvarsel på epost og/eller SMS ved å abonnere på flomvarsel for ditt område her: abonner.varsom.no. Dette er en gratis tjeneste.

Alle kan bidra og gjøre forberedelser, se flere råd her. 

Været vil avgjøre hvor stor vårflommen blir

Hydrologen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Det gjelder først og fremst i elver som kommer fra indre strøk, hvor det kommer mye snø i det meste av dreneringsområdet i løpet av vinteren, som smelter om våren. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været. Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv om det er uvanlig mye snø. Hvis det derimot skulle bli endel nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom i områder med mye snø.

- Også en nedbørfattig, men svært varm vår, kan medføre stor vårflom på grunn av bare snøsmelting, når det er så store snømengder som i år, fortsetter Engen. Sannsynligheten for dette er størst i Finnmark fordi det der kan foregå snøsmelting samtidig i store deler av dreneringsområdet på grunn av relativt små høydeforskjeller. Hvis det skulle bli vedvarende varme kan snøsmelting alene føre til stor flom også i dreneringsområder med større høydeforskjeller, slik vi erfarte i de store elvene på Østlandet i 2018.

Resultatet fra vårflomanalysen er vist for noen representative vassdrag i figurene nedenfor.

Scenarier for Polmak i Tanaelva, Finnmark - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Scenarier for Øvrevatn i Salangselv, Troms - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Scenarier for Nervoll i Vefsna, Nordland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 Scenarier for Gaulfoss i Gaula, sør i Trøndelag - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Scenarier for Horgheim i Rauma, Møre og Romsdal - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Scenarier for Etna i Drammensvassdraget, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Snømålinger i området indikerer at snømengdene er litt mindre enn det som er brukt i våre beregninger. Basert på disse snømålingene vil dermed sannsynligheten være i underkant av det som er oppgitt her. Størrelsen på årets flom forutsatt vær som i de uthevede årene i figuren, vil også være noe mindre, basert på snømålingene.

Scenarier for Orsjoren i Numedalslågen, Buskerud - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Orsjoren (Ossjøen) ligger høyt oppe i Numedalslågens dreneringsområde, helt oppe på Hardangervidda. Fordi det er reguleringsmagasiner lenger ned i Numedalslågen som tar imot vannet som renner ut av Orsjoren vil dette dempe flommen videre nedover i Numedalslågen. Scenariene for Orsjoren er derfor ikke representative for Numedalslågen nedstrøms magasinene i vassdraget, hvor sannsynligheten for stor vårflom er noe mindre.

 

Scenarier for Losna i Gudbrandsdalslågen, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Scenarier for Nybergsund i Trysilelva, Hedmark - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.