Vårflommen nådde toppen uten alvorlige flomskader, men faren for en ny flom er ikke helt over
Flommen nådde oransje nivå både i nord og sør, men kulminerte uten alvorlige flomskader noe sted. Aktiv manøvrering av regulanter og svært gunstig værutvikling er grunnen til at vårflommen i år ikke ble så alvorlig som fryktet. Det er fortsatt stedvis mye snø i høyfjellet. Snøsmeltingen tar seg opp igjen over helgen i Sør-Norge og kan føre til ny flom.
Enkelte steder lå det i begynnelsen av mai 1,5 til 3 ganger så mye snø som normalt for denne tiden av året. Dette gjaldt særlig i områdene hvor snøsmeltingen renner ut i Gudbrandsdalslågen, Trysilelva, Glomma-, Drammen-, Numedalslågen og Skiensvassdraget. Med snøsmeltingen i gang, var det særlig lavlandsinnsjøer som Mjøsa, Øyeren, Krøderen, Randsfjorden, Sperillen og Tyrifjorden som var utsatt. NVE advarte om at snøsmeltingen, særlig kombinert med regn, kunne føre til flom på gult og skadeflom på oransje nivå flere steder.
Fortsatt mye snø i høyfjellet og faren for en ny flom er ikke helt over
I Sør-Norge er snøsmeltingen ikke kommet ordentlig i gang i høyfjellet ennå. På østsiden av Langfjella går snøgrensen ved 800-1000 moh. og over denne er det fortsatt mer snø enn normalt for årstiden. For noen steder på Østlandet, slik som i Otta, Gudbrandsdalslågen og Mjøsa, ventes smelteflommen å komme fra midten eller slutten av juni. Med forbehold om at det ikke blir store endringer i værprognosene ventes flomtoppen å nås i Lågen og Mjøsa uten alvorlige flomskader.
- Snøsmeltingen ventes å ta seg opp i løpet av helgen og neste uke i store deler av Sør-Norge. Det ventes stedvis like mye snøsmelting som om det regner 20-35 mm hver dag. Dette vil føre til økende vannføring, og muligens flom på gult nivå, i enkelte elver som drenerer fjellene i Sør-Norge, for eksempel fra Hardangervidda, sier Seija Stenius, flomvakt i NVE.
Det er fortsatt mye snø igjen også i fjellet i deler av Troms og Finnmark. En ny varmeperiode med kraftig snøsmelting, kombinert med mye regn, vil igjen kunne føre til flom både i Sør- og Nord Norge.
Gunstig værutvikling
Moderat temperatur og lite regn i løpet av mai førte til at snøsmeltingen strakk ut i tid. Dette førte til en relativ beskjeden vårflom, selv om det var fortsatt unormalt store snømengder i fjellet i begynnelsen av mai.
- Det har vært lite regn i smelteperioden og flere perioder med kjøligere vær. Dette har tidvis bremset snøsmelting og sørget for jevn smelting over en lang periode. Sammenlignet med flomutsiktene vi så for oss i slutten av april og begynnelsen av mai, har vårflommen utviklet seg veldig gunstig, noe som har ført til at vi unngikk store flomskader, sier Hervé Colleuille, seksjonssjef i NVE og ansvarlig for flom- og jordskredvarslingen.
Værutviklingen har vært gunstig, men samtidig unormalt ustabilt for sesongen. Det førte til at det var utfordrende å forutsi flomutviklingen mange dager i forveien. NVE hadde daglig værbrifer og god dialog med Meteorologisk institutt for blant annet å drøfte usikkerhet i værprognosene.
Vedvarende snøsmelting og regn førte også periodevis til fare for jord-, sørpe- og flomskred.
Regulanter tok en aktiv rolle for å begrense flomskader
NVE har hatt tett dialog med regulanter i Glomma-, Drammen-, Numedalslågen og Skiensvassdraget. I forkant av vårflommen ga NVE flere regulanter tillatelse til å tappe ned vannmagasinene sine som et tiltak for å redusere flomskader. Regulanter hadde tidlig søkt slik tillatelse for eksempelvis Mjøsa, Krøderen, Randsfjorden og flere magasiner i Begnadalen.
For å ytterligere redusere faren for flomskader fikk regulanten i Drammensvassdraget søndag 21. mai tillatelse fra NVE til å holde tilbake vann i Randsfjorden i en periode. Dette for at vannet som kommer fra Hallingdal til Krøderen, Begnadalen til Sperillen og Etnaelva til Randsfjorden ikke skulle møtes samtidig og gi storflom i Storelva. Storelva renner gjennom Hønefoss og inn i Tyrifjorden, og videre til nedre del av Drammenselva der skadepotensialet er stort når elva går flomstor.
- NVE har hatt et løpende tett og godt samarbeid med flere regulanter, sier Hervé Colleuille seksjonssjef i NVE. Tidlig forhåndtapping av vannmagasiner, og aktiv manøvrering under flommen har bidratt til å avverge flomskader spesielt i Glomma- og Drammensvassdraget, tilføyer Colleuille.
NVE publiserer daglig oppdateringer om flomsituasjonen på en egen side - https://varsom.no/varflom2023.