Feilen i snøkartene i SeNorge er rettet
En feil i snøkartene i SeNorge førte til at kartene viste altfor mye snø på deler av Hardangervidda og Haukeli i sommer. Den feilen er nå rettet, og i dag er det like snøfritt i kartet som i virkeligheten.
Fra og med søndag 11. august viser snøkartene i SeNorge et mer riktig bilde av snøforholdene i fjellet. En feil i snøkartene førte til at store områder i fjellet har fremstått som snødekket selv om det i virkeligheten var bart. Takket være meldinger fra folk i fjellet og gode satellittbilder fra Copernicus-prosjektet kunne vi fastslå at det ikke var så snørikt i fjellet som kartene skulle ha det til. 11. august ble derfor kartene nullstilt.
Premiebom på Haukeli
Snøkartene i SeNorge er basert på en snømodell som regner ut hvor mye snø det er basert på målinger av nedbør og temperatur. Selv om det er en god del målestasjoner rundt om i landet, er det flere steder hvor det ikke er målestasjoner enn det er målestasjoner. Der må modellen gjøre en kvalifisert gjetting på hvor varmt eller kaldt det er, og hvor mye regn eller snø som kommer (les mer her). På steder der det er så langt mellom målestasjonene må kartene gjette/gjøre en beregning av hvor varmt/kaldt den tror det er og hvor mye regn og snø som kommer.
- Sørvest på Hardangervidda og på Haukeli har modellen vår virkelig gått på en premiebom når det gjelder å modellere riktig mengde snø, konstaterer Heidi Bache Stranden i NVE.
Gode observasjoner er viktig
Gjennom vinteren og våren sammenlikner vi snøkartene med det som finnes av målestasjoner og andre observasjoner av snø. Utfordringen når vi finner noe som ikke stemmer, er at vi foreløpig ikke har en helt god måte å korrigere kartene på. Om vi for eksempel ser på et satellittbilde tidlig på våren at det er bart et sted, så vet vi ikke om det er fordi snøen har smeltet (og dermed er borte fra kartet) eller bare blåst bort og lagt seg et annet sted (og fremdeles er i kartet et sted). Selv om det er utfordrende å korrigere kartet, jobber vi iherdig med å gjøre det mulig. Da er blant annet satellittbilder, målestasjoner og observasjoner fra folk i fjellet viktig.
- Satellittbilder som viser hvor det er snø og observasjoner fra målestasjoner og publikum er gull verdt for å finne ut hvor gode kartene er og hvilke områder vi bør sette søkelys på, forteller Stranden.