Flom- og jordskredhendelser på Vestlandet 5. – 8. desember 2017

Nedbørobservasjoner - værutviklingen

De meteorologiske prognosene for tirsdag til og med torsdag den aktuelle uken ga i noen områder på Vestlandet nedbør opp mot 300 mm, med 150-200 mm over større områder. Det var også ventet temperaturøkning, og nedbør som regn opp til 1200 - 1600 moh. på den varmeste dagen, onsdag. På torsdag skulle det bli kjøligere igjen, og nedbøren skulle komme som sludd og snø lengre ned. Det var i tillegg til mye nedbør og sterk vind. Værsituasjonen med den sterke vinden som kom, spesielt i etterkant av nedbøren, ble til ekstremværet «Aina».

Onsdag viste det seg at de verste temperatur- og nedbørscenariene ikke hadde slått til. Det kom ikke like mye nedbør over så stort område som fryktet. Noen steder, som Gullfjellet øst for Bergen, fikk likevel nesten 300 mm på tre døgn.

Snøen som allerede lå i terrenget holdt tilbake en del av regnvannet, særlig tirsdag og natt til onsdag. Utviklingen av vannføringen er veldig følsom på snøsmeltingen og hvor mye og når vannet drenerer fra snøpakken. Dette er noe av grunnen til at ikke flere vannføringsstasjoner gikk i oransje nivå.

Det kom mer nedbør i ytre strøk enn i indre strøk, mens prognosene hadde lagt nedbøren lengre inn i landet. Største nedbørsmengder på et døgn ble observert torsdag morgen på ytre strøk av Hordaland og i Rogaland. På Gullfjellet ble det observert ca. 115 mm på 24t fra onsdag morgen til torsdag morgen. Gullfjellet ligger rett før for området på Osterøy hvor det dramatiske jordskredet gikk.

Varsling

NVE utstedte mandag morgen, 4. desember, et varsel om jord-, sørpe- og flomskredfare, oransje nivå for deler av Vestlandet (Hordaland og Rogaland) grunnet mye regn og stor snøsmelting. Varselet gjaldt for to døgn fra tirsdag 05.12 kl. 07 til torsdag 07.12 kl. 07. Etter kl. 07 torsdag var varselet på gult nivå til fredag morgen kl. 07.

Det ble også varslet flomfare på oransje nivå mandag, for tirsdag og onsdag. Tirsdag ble det også varslet oransje nivå for torsdag (flom- og jordskredvarslingen varsler for dagen i dag og to dager fram). Fredag var det gult nivå for flom, selv om nedbøren hadde avtatt og temperaturen var gått betraktelig ned – det var fortsatt mye vann i elvene, men vannføringen avtok utover dagen fredag.

Hendelser

Alt vannet førte til store problemer for mange, men for det meste ble det færre skader enn fryktet. Men et jordskred traff et bolighus i Volto på Osterøy nordøst for Bergen, som fikk et tragisk utfall da en kvinne i huset omkom. Dette jordskredet gikk tidlig på morgenen torsdag 7. desember.

Vegtrafikksentralen har i perioden 5.-7. desember meldt om åtte veger stengt på grunn av flom og seks på grunn av jordskred. Flom- og jordskredvarslingen har i tillegg registrert hendelser i media og fra våre folk som har vært ute i området.

Politiet anbefalte folk å la være å kjøre bil i Sogn og Fjordane og Hordaland torsdag 7. desember på grunn av mye vann og dårlige kjøreforhold på veiene.

Bergensbanen var stengt mellom Voss og Bergen på grunn av fare for skred, og etter hvert på grunn av minst et jordskred som rammet banen mellom Voss og Evanger torsdag 7. desember.

NVE har gjennom veimeldinger og media og andre kilder registrert disse hendelsene: Sogn og Fjordane: Fire veger blei stengt pga. jordskred, og to på grunn av flom Hordaland: Åtte jordskred, der et var mot hus (Volto på Osterøy), og sju veger stengt pga. flom. En gangbru ble tatt av Oselva og det var problemer i Os sentrum pga. mye vann, en barnehage ved Løvstakken i Bergen ble evakuert på grunn av oversvømmelse og en bygning på Hellelandshaugen i Bergen tok inn vann. I Hordaland ble også to veger stengt på grunn av snøskred. Rogaland: To jordskred på veg, og fire fylkesveger stengt på grunn av flom. Etneelva oversvømte campingplass i Etne. I Rogaland ble det også registrert mange steinsprang mot veg.

Observerte flomverdier

Blant målestasjoner for vannføring var det flest observasjoner av vannføringer mellom middelflom og 5-årsflom, altså gult nivå for flom. I Rogaland var det flom på oransje flomnivå ved noen stasjoner, som ved Gjedlakleiv i Bjerkreimsvassdraget og ved Prestvika i Suldal nådde vannføringer tilsvarende 20-års gjentaksintervall. Holmen i Vikadalselva gjekk høyest blant stasjonene i Rogaland, noe over 20-årsgjentaksintervall. Djupadalsvatn i Vormo nådde 10-års gjentaksintervall, og i Årdalsvassdraget var det 5-års gjentaksintervall.

I Hordaland var ble det registrert størst vannføring ved målestasjoner på ytre strøk. Dyrdalsvatn, som ligger høyt oppe i Osvassdraget, hadde 20-års gjentaksintervall. Det var store variasjoner innad i fylket. Opo i Odda nådde for eksempel ikke en gang nivå for middelflom.

Beredskap i NVE og kommunene Etter at flom- og jordskredvarselet på oransje nivå ble utstedt mandag ble det satt beredskap i NVE, både på hovedkontoret i Oslo og på regionkontorene i Førde og Tønsberg. Tirsdag reiste flere hydrologer ute i felt for å måle vannføring, og geologer og ingeniører fra NVE reiste ut for å bistå lokale beredskapsaktører med håndtering av situasjonen.

Da NVE ble kjent med at det hadde gått et jordskred på Osterøy, sendte ut NVE ekspertise fra NVEs regionkontor i Førde og annen geofaglig ekspertise for å hjelpe kommunen og politi. NVE ble værende på stedet ut over dagen og kom tilbake for å vurdere faren igjen fredag og mandag. NVE hadde også torsdag geologer i felt i Nordheimsund for å bistå kommune der det gikk to mindre jordskred.

NVE hadde et godt samarbeid og var i tett dialog med Meteorologisk institutt (MET) flere ganger pr. døgn for å få en best mulig informasjon om prognoser. NVE var også i kontakt med flere flom- og skredutsatte kommuner for å være orientert om situasjonen og kunne bistå ved behov. Det var flere NVE-ansatte tilstede i spesielt utsatte kommuner i Rogaland og Hordaland. I Strand kommune i Rogaland var NVEs distriktsingeniør på plass for å observere hvordan tidligere sikringstiltak, gjennomført etter ekstremværet Loke i 2005, fungerte. Tiltakene fungerte som planlagt, og NVEs utsendte mottok honnør på vegne av etaten av. Varslingstjenesten var også i tett kontakt med regulanter (Lyse, Hydro, Statkraft, BKK og Saudafallene). Regulantene hadde god kontroll over regulerte vassdrag, og det var ikke ventet skadeflom i disse. Mange kommuner utførte forebyggende tiltak i forkant og krisetiltak under flommen.

Varslingstjenesten for flom og jordskredfare fulgte situasjonen tett og publiserte, i tillegg til varslene, jevnlig statusrapportering i hele perioden på varsom.no. Der fikk publikum tilgang til oppdatert informasjon om situasjonen flere ganger om dagen.