Snøskredet i Junkerdalen – å vente på en flombølge

 
Skredet gikk 2. påskedag

På kvelden mandag 13. april, 2. påskedag, løsnet et stort flakskred fra 1000 moh under Solvågtind i Junkerdalen, i Saltdal kommune. Snømassene feide ned den bratte fjellsida i en bredde på 600 meter, fylte elva, og la seg opp mot fylkesveien på motsatt side. Skredet rev med seg jord, stein og trær, i tillegg til at trykket knakk trær på motsatt side av dalen. Vannføringen i elva ble effektivt stoppet.

Trykket fra skredet felte et stort antall trær. Foto: AirDrone

Vannet stoppet opp

-  Vi ble varslet om skredet av Statens Vegvesen, forteller Knut Aune Hoseth, regionsjef ved NVEs regionkontor i Narvik. Vi har en målestasjon ved Storjord, 4 km nedstrøms skredet, og det tar litt tid for vannet å renne dit ned. Der måler vi hvor mye vann som passerer hvert sekund. Mandag kveld viser målingene tydelig at vannføringen falt kraftig som følge av at elva ble sperret av skredet.

NVEs målestasjon ved Storjord viste at vannføringen i elva falt kraftig etter at skredet gikk

En midlertidig innsjø

- Det første vi måtte vurdere var hvilke konsekvenser oppdemmingen kunne få. At en elv blir sperret behøver ikke være eller bli dramatisk, for vannet trenger før eller siden gjennom skredmassene. Men om dette skjer raskt kan det oppstå en flodbølge. I dette tilfelle kunne det føre til en flom med skadepotensiale for hus og infrastruktur, sier Hoseth.

Skredet var stort, og det var betydelige mengder trær og stein i snømassene.  Den nye snødemningen hadde potensiale til å demme opp vann over en elvestrekning på 4-5 km. Været var kaldt og oppdemmingen skjedde langsomt, og det var derfor ingen kritisk situasjon de første par dagene. Men det var viktig å vurdere om brua over E6 og infrastruktur ved Storjord kunne være utsatt på sikt etterhvert som vannet bygde seg opp.

Beredskap og beregninger

De neste dagene ble det organisert et samarbeid mellom etater med ulike ansvarsområder. Sivilforsvaret ble involvert for å observere og måle vannstanden, som nå steg med ca 40 cm i døgnet.  Etter anbefaling fra politiet stengte kommunen av hengebru og turstier i området, både på grunn av flomfare dersom snødemningen brast, men også fordi det var en viss fare for nye snøskred.

- På bakgrunn av situasjonen sendte vi ut et flomvarsel på gult nivå for området, sier Elise Trondsen, vakthavende ved flomvarslingen i NVE. Det var viktig å varsle om at vannføring i elva kunne komme til å stige raskt, og at folk ikke måtte ferdes nær vassdraget.

For å vurdere konsekvensene av et brudd var det nødvendig å anslå hvor mye vann som bygget seg opp bak demningen. Dronefirmaet AirDrone stilte seg til disposisjon for NVE, og filmet skredområdet fra lufta daglig. Dette ga gode bilder som kunne brukes til å lage en terrengmodell av vassdraget.

- Informasjonen fra droneflygingene var uvurderlig når det gjaldt å lage en hydraulisk modell for dalen, sier Knut Hoseth. Med data fra flygingen kunne vi beregne hvor mye vann som hadde bygd seg opp bak skredet, og hvilke konsekvenser det ville få ved ulike scenarier for dambrudd.

En bølgehøyde på inntil 2,5 meter

- «Worst case» var at snødemningen brøt fullstendig sammen raskt, fortsetter Hoseth. Første modellkjøring viste at per fredag 17. april hadde det oppdemmede vannet potensiale til å gi en vannføring tilsvarende en 100-årsflom. Den ville kunne gi en bølgehøyde på 2-2.5 meter like nedenfor skredet, som ville bli dempet og flatet ut før den nådde E6. Etter våre beregninger ville flomtoppen sannsynligvis kunne passere under brua over E6 med god klaring.

Oppstrøms skredet i Junkerdalen dannet det seg en innsjø. Foto: NVE

- Vi følte derfor at vi hadde grei kontroll over situasjonen mot slutten av uka, men den videre utviklingen måtte overvåkes. Planen var å kjøre nye modelleringer i helgen etter at vannstanden hadde steget ytterligere, forteller Hoseth.

Ved inngangen til helgen plasserte Sivilforsvaret vakter både ved skredet og ved brua over E6, som kunne varsle dersom det skjedde raske endringer. Statens Vegvesen fulgte situasjonen tett, og var beredt på å stenge brua over E6 dersom det ble nødvendig.

Bølgen passerer

På formiddagen lørdag 18. april melder Statens vegvesen at det ser ut til å være noe vann som finner veien gjennom skredmassene. Dronefilming litt senere på dagen viser det samme, at det er en liten vannføring i elveløpet nedstrøms skredet. Likevel stiger vannstanden i innsjøen oppstrøms fortsatt, med ca 30 cm i døgnet.

Natt til søndag blir det helt tydelig at en dreneringsvei har åpnet seg og at innsjøen er i ferd med å tappes. Vaktene fra Sivilforsvaret oppstrøms skredet melder at vannstanden synker i stedet for å stige. Ved brua over E6 øker vannføringen.

Sivilforsvarets målinger viser hvordan innsjøen bak skredmassene fylles gjennom uka, og ble tappet i løpet av ca 8 timer.

Målestasjonen ved Storjord viser at flomtoppen passerer natt til 19. april. Vannføringen øker fra 3 m³/s til nesten 28 m³/s på få timer. 

- Det var veldig gunstig for oss at det tok litt tid før vannet trengte seg ordentlig gjennom massene, sier Knut Aune Hoseth. På det høyeste var vannføringen omtrent femten ganger høyere enn vannføringen i dagene før skredet, men likevel langt lavere enn flomnivå. Flomtoppen passerte brua ved E6 uten dramatikk.

- Situasjonen er imidlertid ikke løst ennå, det ligger fortsatt mye snø, stein og trær i elveløpet. Dette må vi følge med på framover, med tanke på snøsmelting og vårflom. Det blir en kartlegging med drone også etterpå, for å få oversikt. Men per nå er det etablert dreneringsveier gjennom skredet, og det bygger seg ikke opp vannmengder lenger, avslutter Hoseth.

Løser seg som oftest uten dramatikk

- Snøpropper av denne typen skjer fra tid til annen, sier Elise Trondsen i Flomvarslingen. De må følges med på, men det vanligste er at det løser seg uten dramatikk. Som oftest vil vannet enten finne små passasjer tidlig, eller bygge seg opp til det når toppen av demningen, og gradvis begynne å erodere en kanal. Så lenge det opplagrede vannet tappes i rolig tempo, slik det gjorde her, går det veldig fint. I dette tilfellet måtte vi følge ekstra nøye med, ikke fordi sannsynligheten for et plutselig brudd var så stor, men fordi det var utsatt infrastruktur og bebyggelse nedstrøms, avslutter Trondsen.