Bilde 1 av 5 Av: Snøprofil Opphavsrett: Njål@SVV
Bilde 2 av 5 Av: Snøprofil Opphavsrett: SVV Kommentar: Det er litt tolkning i profilet her. Hovedpoenget er at snøen 1 cm direkte under den harde fokksnøen består av helt løs snø. I denne løse snøen er det først og fremst luft, men også nåler, kjeder av begerkrystaller og kantkorn. Videre nedover de neste 10 cm blir snøen mer fast, og det er kantkorn som er hovedingrediensen. Videre nedover er det hard fokksnø, eller kantifisert fokksnø. Innimellom med tynne lag av mer utviklet og ensartede kantkornlag. Områdende hvor topplaget av fokksnø finnes i mer enn 5 cm tykkelse er begrenset. Stortsett består snøoverflaten av noen mm tykk vindskare (også under denne er det dannet kjeder av beger, nåler og annen helt løs snø), eller løse små kant som ligger helt i dagen. Begrenset med rim på snødekket. Små krystaller opp til 3 mm. (Ikke vist i profilet)
Bilde 3 av 5 Av: Tester Opphavsrett: SVV Kommentar: Flaket motstår ikke saging.
Bilde 4 av 5 Av: Tester Opphavsrett: SVV Kommentar: Vannskelig å få til bra bilde, men det er nåler og noen kjeder med beger innimellom kanten. Bildet er av svakt lag like under den øverste fokksnøen.
Bilde 5 av 5 Av: Faretegn Opphavsrett: SVV
Faretegn
• Annet faretegn (spesifiser) • Tok et bilde av Bodegaen ved Voss i dag. Meldte inn samme bilde onsdag 21.2. Se gjerne det gamle bildet for sammenligning. Lite utvikling av glidesprekker for tiden. Vi måler -grader i bakken ved Trefall (SM4 Trefall)
Tester
• ECTPV@10cm(Q2) • Middels • Velger å legge inn dette som ECTPV, men sannheten er at fokksnøflaket er så tynt og sprøtt, at det går i biter ved saging. Ikke noe sprett i flaket heller, på grunn av at den underliggende helt løse snøen er tykk.
Skredproblem
• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • Mulig • 2 - Middels • N, NØ, V, NV over 700 moh • Det øverste og mest reaktive svake laget består av kjeder av begerkrystaller, kantkorn og nåler. Svært mye luft i dette laget. Videre nedover er snøen også løs, og det er derfor ikke så stor reaksjon i flakene som man presser ut med kroppsvekten. Absolutt mulig å løse ut, men utbredelsen av litt tykkere fokksnøflak (mellom 5 og 15 cm tykke) er ikke allverdens. Blir litt feil å skrive nedføyket lag av kantkorn, da dette laget absolutt er grodd innsitu opp mot overliggende fokksnø, på grunn av, og etter at, fokksnøen blåste på plass.
Skredfarevurdering
• Det er tydelig at i Jorddalen hvor jeg har vært i dag, så er det ikke like avblåst på topper og rabber som det meldes om fra lengre sør og øst i regionen. Snøoverflaten består av løs snø (små kantkorn), en tynn vindskare eller et 5 til 15 cm tykt fokksnølag. I skjermede sørvendte bratte sider er det dannet en tynn solskare. Direkte under skarene/ fokksnøen så har det på grunn av kulden dannet seg et luftige lag med ulike typer "svake" krystaller. Det er observert nåler, kjeder av begerkrystaller og kantkorn. Mye luft i dette laget! Fokksnøen glir ut på dette laget, men videre nedover er det også forholdsvis løs snø. Dette fører til at fokksnøflakene ikke glir fullt så lett, men hopper du ut på et flak i et heng med lite sidestøtte, så er du så godt som garanter at du får en reaksjon i form av at skredet går, eller flaket sprekker opp. Det er ikke observert fokksnøflak tykkere enn 15 cm, og utbredelsen av fokksnøflakene er liten. Dette er kanskje litt spesielt for området hvor jeg har vært i dag, på grunn av • at dalen har vært noe skjermet for vind. Ellers er det observert et skred på lang avstand som virker ganske ferskt. Det finnes kantkornlag dypere i snødekket (både innad i fokksnøen, og ved 23.12 skaren), men disse virker vannskelig å påvirke på grunn av at fokksnøen er hard og bærende når en undersøker den noen desimeter under snøoverflaten. I området vurderes faregraden til 2 moderat. Dette skyldes ikke at skredproblemet som er observert ikke er alvorlig, men utbredelsen av skredproblemet. • 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • På bakgrunn av andre observasjoner virker forholdene å være litt mer potent andre steder i regionen. Det svake laget som er observert er virkelig svakt, og i områder med tykkere fokksnø, og i kombinasjon med hardere snø under det svake laget, så ville jeg vært forsiktig, også med tanke på fjernutløsning.
